Punktum eller spørsmålstegn?

”Barna begynner på skolen som spørsmålstegn og forlater den som punktum.” Til ettertanke av Neil Postman (1931 – 2003) i Avisa Nordland lørdag 16. april.

Fra Wikipedia tar jeg med noe av alt det kloke og innimellom motstridende Postman har skrevet eller uttalt:

Postman states, "education without spiritual content or, (as he puts it), without a myth or narrative to sustain and motivate, is education without a purpose".

In a television interview conducted in 1995 on the MacNeil/Lehrer Hour Postman spoke about his opposition to the use of personal computers in schools. He felt that school was a place to learn together as a cohesive group and that it should not be used for individualized learning. Postman also worried that the personalized computer was going to take away from individuals socializing as citizens and human beings.

I don't think any of us can do much about the rapid growth of new technology. However, it is possible for us to learn how to control our own uses of technology. The "forum" that I think is best suited for this is our educational system. If students get a sound education in the history, social effects and psychological biases of technology, they may grow to be adults who use technology rather than be used by it.

When I hear people talk about the information super highway, it will become possible to shop at home, and bank at home, and get your texts at home, and get your entertainment at home, so I often wonder if this doesn't signify the end of any community life.

In reference to the overload of information since the 1800's Postman speaks about overcoming the limitations of time, space and form. Information has become full of Information junkies, Information glut and Information meaningless.

Children are the living messages we send to a time we will not see.

A definition is the starting point of a dispute, not the settlement.

Altså:

En skole med bare fag, definisjoner, fakta, bøker, pensum, prøver, eksamen, ”riktige” svar med to streker under, karakterer, PISA – setter punktum for kreativitet og motivasjon.  

En definisjon er begynnelsen på en diskusjon, ikke noe endelig avgjort. Utdannelse uten åndelig innhold, uten en myte eller en fortelling til å styrke og motivere, er utdannelse uten hensikt.

Ungdomsskoleelever mister motivasjonen fordi fagene er for kjedelige.

Elevorganisasjonen vil gi elevene større valgfrihet på ungdomsskolen. Elevene bør få råderett over cirka én fjerdedel av timeplanen i fagene matte, norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Denne tida skal de bruke på fordypning basert på egne interesser. I norsk eksempelvis mediehistorie, litteraturhistorie eller sakprosa, mens det i samfunnsfag kan være historie, geografi, politikk eller filosofi.

 

SV-Kristin vil gjeninnføre valgfag i mer tradisjonell form, mens Høyre advarer mot ha-det-artig-skolen. Venstre tar et oppgjør med koseskolen. Som om det å ha det trivelig og artig hindrer læring?

NIFU STEP-rapport 45/2008 konkluderer med at det er en positiv effekt fra læringsmiljøet til læringsresultater i den norske skolen. Tallene er basert på Elevundersøkelsen og data fra grunnskolenes informasjonssystem. Det burde ikke komme som en overraskelse at godt skolemiljø gir gode vilkår for å lære, men politikere hevder gjerne det motsatte: nemlig at “for mye” trivsel hindrer gode læringsresultater. Begrep som “lekeskole” og “koseskole” har blitt brukt om norsk skole, fordi norske skoler har kombinert god trivsel med middels resultater på kunnskapstester.

NIFU STEPs resultater viser at de middels resultatene ikke har kommet på grunn av skolene med god trivsel. Målet må derfor være skoler som elevene både trives og lærer i, og det er ubegrunnet å mistenkeliggjøre elevenes trivsel som tegn på at de ikke lærer nok.

Skal vi tro at visse politikere kan lære seg denne ”leksa”?

Cheek to Cheek

 Klikk på bildet for stort format. Stokkendene traff jeg i kveld ved Bodøgård.

”Cheek to Cheek” er en amerikansk sang med melodi og tekst av Irving Berlin. Den ble først fremført av Fred Astaire i filmen Top Hat i 1935. Astaires innspilling med The Leo Reisman Orchestra fra 1935 ble opptatt i Grammy Hall of Fame i 2000.

Sangen er antageligvis mest berømt for sine åpningslinjer: ”Heaven, I'm in heaven, and my heart beats so that I can hardly speak” og ble raskt en standard i Great American Songbook. Teksten ble parodiert av Berlin selv i sangen ”He Ain't Got Rhythm” fra filmen På strøket (1937, On the Avenue).

Sangen, fremført separat av Fred Astaire og Ella Fitzgerald, er med i filmen Den engelske pasienten (The English Patient) og versjonen med Glen Miller er med i Les Misérables. Den blir fremført av Kenneth Branagh i Danser med Shakespeare (Loves' Labour's Lost). Den originale Astaire-versjonen er med i Den grønne milen (The Green Mile) og Kairos røde rose (The Purple Rose of Cairo)

(Fra Wikipedia.)

"Den engelske pasienten" og "Den grønne milen" er blant mine favoritter.

Heaven

I'm in heaven

And my heart beats

So that I can hardly speak

And I seem to find

The happiness I seek

When we're out together

Dancing cheek to cheek

Angry Arabiya

Har dere sett denne? En av mange blogger brukt i det politiske opprøret i Midtøsten. En demokratisk stemme? Får Zainab Alkhawaja svar fra Barack Obama? Zainab er datter av en menneskerettighetsaktivist som myndighetene i Bahrain har arrestert. Også mannen hennes er fengslet. Nå sultestreiker hun. Zainab Alkhawaja holder Obama ansvarlig for hva som skjer med faren og mannen hennes. Jeg fant bloggen på ABC Nyheter. Her kan du finne ut mer.

Læreboka som rituell tekst

”Avstanden mellom den nysgjerrige og undrende idealleseren og den faktiske eleven er oftest svær, ettersom læreboka inngår i et ritual med prøven som klimaks.  … medan ein skuldar andre land (t. d. Storbritannia) for ein ”teach to the test”-padagogikk, så praktiserer vi i stor grad det same i Noreg ved å la læreboka vere premissleverandøren for vurderingsformene. … både læringsarbeid i klassene, utdelte oppgåver, lekser og de ulike lærebokkapitla blir lest som førebuing til prøver/eksamenar. Og for de som kjenner skulen, veit ein at elevar puggar og sprengleser lærebokkapitla tett før prøvene/ eksamenane, for å prestere best mogeleg.”

Denne praksis fører også til at juks blir lønnsom praksis. Se tidligere innlegg.

” … elevane må bli vurdert i forhold til det medium som dei til vanleg arbeider med. Og i dag er ikkje dette papir og blyant, men PC og det multimediale/multimodale formatet.”

Det over er smakebiter fra artikkel 4 i Krumsvik: Vurderingsformer og digital kompetanse. 15 relevante sider selv om de ikke inngår i ”pensum”.

Tussilago farfara

Klikk på blomsten for større "sol".

1. april var det vinter (se bildene fra Kjerringøy under), 12. april vår. "Få steder i verden har like markante årstider som Norge. Det gjør den norske våren spesiell i verdenssammenheng." Ler mer her. Jeg tok mine første bilder av vårens åpenbaringer i går. Den nye turstien fra Bodøsjøen friluftsmuseum til boligblokkene skulle utforskes. Hestehov og fugler fikk mest fotografisk oppmerksomhet.

Grått i blått

 

Endelig en dag med blå himmel som kunne speiles i Saltfjorden. En liten dott på et stort hav - dratt nærmere med zoom og PhotoFiltre.

Gråmåse (måke), Larus argentatus, fugleart i måkefamilien. Vår nest største hekkende måke (svartbaken er størst). Vingespenn ca. 150 cm. Undersiden er hvit. Den gråblå ryggen og vingene med svarte spisser har gitt opphav til lokalnavnet blåmåse i Nordland.
(Siste avsnitt er fra Store norske leksikon.)

Hvem lurer hvem?

"Hun har funnet de slueste måtene å lure lærerne på, og har allerede jukset seg gjennom barneskolen og ungdomsskolen. Nå gjør hun alt for å sikre seg et godt vitnemål fra videregående."

"Juksingen har hjulpet meg mye. Med gode karakterer får jeg goodwill både hos lærerne og hjemme. Jeg er ikke stolt av det, men det gir meg bedre muligheter for å komme meg videre i livet, sier hun til NRK.no." Les, se, hør og bli forbannet her.

Juks med og uten IKT. Et par lokale kjendiser har også prøvd seg. Siden elendigheten (også) foregår i vårt nærmiljø, er de fleste som kommenterer folk jeg kjenner. Jeg liker Karl Fredrik Isaksen si tilnærming.

I denne skrekkhistorien har det mest gått galt. Hva gjør vi/skolen med det? Skjerper kontrollen og straffer hardere? Eller gjør vi noe med undervisning, arbeidsmåter, samhandling, veiledning, produkter, vurdering? Det må være sammenheng mellom ønsket læringsutbytte og vurderingsform. Er det bare plagierbare besvarelser vi er ute etter? Er det så vanskelig å lage oppgaver der juks blir meningsløst?

"Hvordan endres skolen når alle bruker Internett - alltid?" "Kan vi gi oppgaver som ikke kan googles?" Dette svarer Torstein Salvesen på i IKT-boka 2.0.

Under saken mange gode kommentarer og interessante juksehistorier.

1. april

Kjerringøy handelssted i aprilsol og nysnø. Vinteren spiller våren et puss.

Heimbrygga. Lenge siden det ble losset her.

Krambua. Den er bare oppe om sommeren.

Kjerringøy brygge med Strandåtindan i bakgrunnen.

Fyrlykta viser vei ut av og inn i småbåthavna. Bare noen lokale fiskere på havet i dag. Om sommeren dominerer fritidsbåtene.

Kjerringøy blanda kor synger vårens pris.

Kirka med Landegode i bakgrunnen.

En fin dag å rusle rundt på Kjerringøy med kamera. Se, knipse og fundere. Myse mot sola, kjenne på luktene, høre på fuglene. Ikke så mange andre lyder. Fint å kunne ta seg tid til slikt. Godt å tenke på etter dager med regn og kuling.

Dreper skolen kreativitet?

 

Når barn vokser opp, begynner vi å utdanne dem ”oppover” til vi bare fokuserer på hodet. Og mest på venstre side. Hvis noen kom til jorda fra en annen verden og lurte på hva offentlig skole var, og hvis de så på resultatet, på hvem som virkelig lykkes, som gjør alt som de burde, som får alle gullstjernene, som er vinnerne, ville de måtte konkludere med at hele vitsen med offentlig utdanning, over hele verden, er å produsere universitetsprofessorer. Det er de som alltid kommer ut øverst.

Vi bør ikke holde professorene opp som målestokk, de er bare en form for liv blant mange livsformer. Professorer bor i sine hoder. De bor der oppe og litt til siden. De er uten kropp på en bokstavelig måte. De ser på kroppen sin som en slags hodetransportør. Det er en måte å få hodene sine til møter. Hvis dere vil ha et ekte bevis på ut-av-kroppen-opplevelser, dra på en fleredagers konferanse med senior akademikere, og stikk innom diskoteket den siste kvelden. Og der vil du se dem, voksne menn og kvinner, vrikkende ukontrollert, i utakt, mens de venter på at det slutter, slik at de kan gå hjem og skrive en artikkel.

Utdanningssystemet er tuftet på idéen om akademisk evne. Og det er en grunn til det. Rundt om i verden var det ingen offentlige systemer for utdanning før det 19. århundre. De ble laget for å møte behovene til industrialismen. Så hierarkiet i skolen er forankret på to idéer. Nummer én: de nyttigste fagene for arbeidslivet er på toppen. Den andre er akademisk evne, som virkelig har fått dominere vår oppfatning av intelligens, fordi universitetene utviklet systemet i sitt bilde. Hele det offentlige utdanningssystemet rundt om i verden er en langdryg affære av universitetsopptak. Og konsekvensen er at mange talentfulle, geniale, kreative mennesker tror at det er nettopp det de ikke er, fordi ting de var gode på i skolen, ikke ble verdsatt, eller faktisk stigmatisert.

Jeg tror ikke vi har råd til å fortsette på den måten. I de neste tretti årene vil flere mennesker få sin utdannelse enn siden begynnelsen av historien (i følge UNESCO). En kombinasjon av at teknologi endrer jobber, demografi og befolkningseksplosjon vil føre til at eksamener ikke lenger er verdt noe. Ungdommer med gode eksamener fortsetter å bo hjemme og fortsetter å spille dataspill fordi de nå trenger en mastergrad der den forrige jobben krevde en bachelor, og nå må de ha en doktorgrad for å få andre jobber. Det er en prosess med akademisk inflasjon. Det viser at hele utdanningsstrukturen endrer seg under våre føtter.

Vi må revurdere vår oppfatning av intelligens radikalt. Vi vet tre ting om intelligens. En, den er mangfoldig. Vi tenker om verden på alle måter vi opplever den. Vi tenker visuelt, vi tenker i lyd, vi tenker med kroppen. Vi tenker i abstrakte begreper, vi tenker i bevegelse. Dernest, intelligens er dynamisk. Hvis dere ser på det som skjer i en menneskelig hjerne, er intelligens fantastisk interaktiv. Hjernen er ikke inndelt i avdelinger. Faktisk er kreativitet, som jeg definerer som den prosessen å ha originale idéer som har verdi, slik at den oftest viser seg i samhandling med ulike fagdisiplinære måter å se ting på. Det tredje jeg vil si om intelligens er at den er tydelig.

Vårt eneste håp for fremtiden er å vedta en ny oppfatning av menneskets økologi, en der vi begynner å endre vår oppfatning av omfanget av menneskelig kapasitet. Utdanningssystemet har utnyttet våre sinn på samme måte som vi støvsuger jorden: på jakt etter en bestemt råvare. I fremtiden vil vi ikke være tjent med det. Vi må revurdere de grunnleggende prinsippene for hvordan vi utdanner våre barn. Et sitat av Jonas Salk: ”Hvis alle insekter skulle forsvinne fra jorden, ville alt liv på jorden ta slutt innen 50 år. Hvis alle mennesker forsvant fra jorden, ville alle former for liv blomstre etter 50 år."

Sier professoren. I used to be one. Listen, laugh and create.

(Teksten over er fra foredraget, fritt gjengitt av meg.)

Bruk bilder

Ta og bruk bilder. Med kamera får du en annen oppmerksomhet mot verden, fra de store vyer til de fantastiske detaljer. Du kan i ettertid gjenoppleve eller dokumentere. Gode bilder fint anrettet og riktig brukt vil være til glede, inspirasjon og nytte for deg selv og andre. Med et lettbrukt bildebehandlingsprogram (f. eks. PhotoFiltre) kan du tilpasse og forbedre bildene dine til forskjelling bruk: blogg og nettsider, dokumenter og presentasjoner, bildefortellinger og plakater.

Jeg blir inspirert når jeg er ute, av lys, skapninger og former. Andres bilder gir impulser og læring. Idéen til bildefortellinga over kom da jeg så Bjørn Erik Olsens bildespill ”Her bor vi – en reise gjennom fire årstider”.

Fra arkivet mitt valgte jeg fire bilder fra hver årstid pluss et start- og et sluttbilde til tittel og tekst. Musikken fant jeg på jamendo.com. Der er det mye bra og lovlig brukbart.

Innlemmet i bloggen vises filmen i krympet format. Jeg endret html-koden (rediger HTML) for å gjøre filmavspilleren større, men det gikk ut over kvaliteten. Da må vi leve med visning i 266 x 320 punkter i bloggen. Med "Full screen" (knappen nederst til høyre på avspilleren) blir det mest "grums". Det må bety at kvaliteten forringes ved opplasting. Bare på egen pc kan vi se våre egne filmer i full størrelse og best kvalitet.

Kultur for alle pengene

Klikk på "bildet" for å lese.

Plagiering eller publisering?

Kunnskapsløftet foreskriver presentasjoner og publisering i alle fag. I 2011 betyr det blogg, wiki, nettsider og sosiale medier. Å publisere noe som er kopiert fra et annet nettsted er meningsløst og dessuten lett å avsløre. La elevene publisere unikt stoff på nettet og opplev hvor motiverte de blir. Blant lokale og originale tekster, bilder og filmer kan det dukke opp mange skatter - til inspirasjon og læring. Dette vil være en fortreffelig oppdragelse til faglig skikkelighet.
(Teksten er inspirert av boka "IKT-boka 2.0 av Torstein Salvesen.)

Ken Robinson - Changing Education Paradigms

Foretaksom læring?

I går hadde vi ved lærerutdanninga i Bodø et lite seminar om ”Entreprenørskap og aktive læringsformer – profil i alle fag”. Teorier og begreper. Hvem som mener og har skrevet hva. Blant disse er Andy Hargreaves med bøkene ”Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet – utdanning i en utrygg tid” og ”Lærerarbeid og skolekultur – læreryrkets forandring i en postmoderne tid”. Den første boka ”presenterer på den ene siden eksempler på skoler som kreative og omsorgsorienterte læringsfellesskap. På den annen side viser den hvordan utvikling av evalueringssystemer og standardisering over tid når et omfang som kan skape stagnasjon og økt byråkratisering.” Den andre boka er ”basert på noe av det beste i dagens forskning og faglitteratur” med ”utgangspunkt i lærerens praktiske skolehverdag og det endringspresset læreren opplever. Boken er kritisk, til tider også provoserende, samtidig som den representerer og respekterer lærerne og læreryrket.”

Det vi fikk presentert om entreprenørskap fremsto som nokså kjent stoff. Likevel var det interessant å bli kjent med nye perspektiv og rammer. Til ramma hører ”Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014”. Det vi må ta inn over oss er at entreprenørskap i vår kontekst er mye mer enn ”teknikker” eller metoder vi bruker innimellom når det passer i undervisningsopplegg – entreprenørskap må inkorporeres i alt vi gjør i vårt arbeid med å legge til rette for læring.

Jeg skal ikke greie ut om pedagogisk entreprenørskap her, bare påpeke at kontekstuell læring er sentralt, med produktive, skapende og utforskende aktiviteter.

For meg som IKT-lærer er dette ”søt musikk”. IKT-verktøy som eksempelvis Photo Story eller Movie Maker til å skape/produsere bildefortellinger, animasjoner og film, Audacity til muntlig kreativitet og produksjon (f. eks. hørespill), Scribus eller Glogster til grafisk design av plakater, Prezi til presentasjoner og FrontPage eller Weebly til nettsider. Verktøyene innbyr til utforskende arbeid, men dette er også lærerens oppgave å initiere. Vi vil vel ikke ha produkter som bare repeterer det vi vet eller har sett før?

I et gruppearbeid skulle vi svare på ”i hvilken grad føler du at dette har betydning for din forståelse av hva god lærerutdanning kan være?” Med dette menes altså det vi forstår av eller med entreprenørskap og aktive læringsformer.

På mi gruppe ble fortellinger om produktive, skapende og utforskende læringsaktiviteter det som best fortalte meg hva dette går ut på. I akkurat disse fortellingene var drama katalysatoren.   

Sist fredag (11. mars) så du kanskje Ken Robinson på Skavlan? Han fortalte blant annet at de mest kreative og entreprenørielle blant oss er de yngste. Spør du seksåringer om de kan tegne så svarer alle klart de kan. Spør du ungdomsskoleelever om det samme får du ikke så mange bekreftelser. Robinsom fortalte om ei lita jente som tegnet. Da læreren spurte hva hun tegnet svarte hun at det var Gud. ”Men ingen vet hvordan Gud ser ut”, sa læreren. ”Det får de vite om et øyeblikk”, svarte jenta. Ken Robinson: ”Jeg liker det, fordi det vitner om barns enorme tillit til sin egen fantasi.”

Et sammendrag av noe av det Robinson var innom: Skolen dreper kreativitet. Hvorfor? Fordi vi har utdanningssystemer som handler om standardisering og ensretting. Utdanning er ikke lenger noen garanti for jobb. Vi trenger folk som kan tenke annerledes og ser muligheter – som kan være entreprenørielle.

Til Petter Northug: Hadde ikke du hatt en lidenskap for å gå på ski, ville livet ditt vært annerledes.

Vi lærer best ved å være engasjerte under læreprosessen. Vi bør ikke tenke fag, og heller ta for oss alle måtene vi tenker og lærer på.

Barn lever på en måte i en helt annen verden enn oss. Den digitale teknologien har forandret alt. Vi snakker om en revolusjon, ikke bare forandring. Vil vi forandre utdanningssystemet, bør vi investere i lærerne.

Når du er i ditt element, endres oppfatningen av tid. Man blir som oppslukt. Er man i sitt element, kan en time virke som fem minutter. Hvis ikke, kan fem minutter oppleves som en time.  

Innslaget med Ken Robinson kan du se her.  

Han har også ei flott nettside med mye kreativt, ikke minst intervju og filmer (se under "listen" og "watch"). 

Siden jeg mener at vi kan få til produktive, skapende og utforskende læringsaktiviteter med IKT, lar jeg noen av mine studenter berette om sine erfaringer. Dette er norsk-studenter som har som arbeidskrav å produsere ei nettside. I to refleksjonslogger fra siste samling finner jeg mye godt om IKT og læring.

”I følge Erstad (2010) beskrives kompetanse som noe med to betydninger. ”Den ene er evnen til å motta og analysere, til å lytte, lese og forstå. Den andre er evnen til å utrykke seg og produsere, til å snakke og skrive.” (Erstad, 2010, s. 94). Etter nå å ha arbeidet med nettsider har jeg erfart at læreren har en enormt viktig rolle. Læreren må ha kjennskap til hvordan ulike programmer brukes og eventuelle feilkilder og hvordan en retter opp feil som oppstår. For å opprettholde elevenes motivasjon for å arbeide med nettsider,” … ”så bør læreren ha god kompetanse på området selv.”

”Etter femte samling sitter jeg blant annet igjen med mye ny og praktisk kunnskap." "Da jeg i begynnelsen så at vi skulle ha IKT nesten hele den ene dagen, og jobbe med nettside mistet jeg først helt motet. Jeg eier ikke tålmodighet,” … ”I tillegg til dette, var ikke FrontPage et program jeg hadde jobbet med tidligere, og jeg kunne derfor ikke mye om programmet da vi startet opp sist samling. Dette inntrykket og mitt forhold til FrontPage og nettsidelaging, har tatt helomvending!”

”Da vi på tirsdag skulle begynne å jobbe med nettsida bestemte jeg meg for å tørre å prøve og feile, for å lære mest mulig. Dette viste seg å være et lurt valg. Jeg prøvde rett og slett ut det jeg trodde var rett, i forhold til hvilket resultat jeg ønsket. Noen ganger fikk jeg et uventet, men riktig resultat, mens andre ganger ble alt bare krøll og jeg måtte tilkalle Thomas.”

”Datamaskinen er informasjonsteknologi – samtidig som den er et intellektuelt redskap som gjør brukeren til aktiv deltaker i egen læringsprosess. Den åpner for at hver lærer og elev kan lære i sitt eget tempo, på sitt eget nivå og med materiell tilpasset den enkeltes behov. (…) Men den er ingen undervisningsmaskin: Uten initiativ fra brukerens side skjer det ingenting. (Grundbaum 1998:30)”

”At jeg faktisk turte å gjøre dette, og til slutt endte opp med å være helt ferdig med min egen nettside, var en utrolig god følelse og føltes som en stor belønning for innsatsen. Ikke nok med at jeg ble ferdig med arbeidskravet, men jeg ble faktisk fornøyd med nettsida mi også. Jeg fikk til de ideene jeg hadde lyst til, jeg ble fornøyd med layouten, bilder og skrift, og alle hyperkoblingene fungerte til slutt. Fordi jeg turte å prøve og feile, ble nettsida mi slik jeg hadde sett for meg.

Dette tror jeg er utrolig viktig å oppmuntre elevene til. Prøving og feiling er ikke farlig! Det som selvfølgelig er viktig er at man selv er IKT-kyndig nok og kjenner det aktuelle arbeidsprogrammet godt nok, slik at man vet hvordan man skal rette opp eventuelle prøver som ble feil.

Barna blir alt for ofte undervurdert, og jeg mener at det er viktig å ha i minnet at de ”I løpet av få år, på egen hånd, er i stand til å tilegne seg en utrolig mengde viktige ferdigheter.” (Grundbaum 1998:16) I tillegg har barna en helt unik egenskap ved at ”De fortsetter med å prøve helt til de kan det de vil. De øver seg uten tanke på tid og sted. De vil selv – og de lærer å kunne.” (Grundbaum 1998:16) Voksne derimot, mister motivasjonen og mange ser ikke nødvendigheten med å lære noe, hvis en ikke klarer å lære det ”med en gang”.

Oppsummert har denne samlinga gitt mitt syn på IKT en ny og mer positiv innstilling. Jeg har lært masse om programmet FrontPage og nettsidelaging. Samtidig har jeg overkommet en skepsis og frykt for at ”alt” skal blir ”ødelagt” om jeg ikke gjør det riktig på første tastetrykk.”

I en epost fra en annen student om nettsida: ”Jeg har ofret, ikke blod, men svette og tårer for den. Og ikke minst: Jeg har gjort alt selv! Dette bare til informasjon. Jeg synes selv jeg har vært flink!”

Produktive, skapende og utforskende læringsaktiviteter? Her kan jeg fantasere om engasjement i læreprosessen og noe i nærheten av å være i sitt element. Kanskje er det håp for de fleste?

Tilbake til overskrifta ”foretaksom læring”. Jeg oppsummerer med det selvfølgelige at for å lære må den som skal lære selv være aktiv – foretaksom. Utfordringen for lærere er å legge til rette for dette. Intet mindre.

Språk og blogging

Harespor

Hva gjør omgivelsene med oss? Hva gjør vi med omgivelsene? Hvilke praktstykker får vi øye på? Hvilke muligheter benyttes? Hva lykkes vi med? Hva blir vi fascinert av? Hvordan blir det vi kommer med tatt imot?

Redskapene vi bruker fungerer som medierende artefakter. Slikt predikerer jeg i lærerutdanninga som sosio-kulturell læringsteori. Det viktigste redskapet er språket. I bloggen formidles en multimodal tekst med digital teknologi.

Muntlig språk i noen titusen år, kileskrift i fem tusen år, det latinske alfabet i to tusen fem hundre år, tekst på papir allment tilgjengelig i fem hundre år. For noen tiår siden var det likevel bare et fåtall som var fortrolige med skriveredskaper. Mine besteforeldre var kloke og kunne skrive, men skrev lite. Hvor mange skriver seg klokere i dag?

Som mange ikke fikk og fortsatt ikke får tatt i bruk sitt skriftlige uttrykk, sliter de fleste (?) med å utvikle og utvide sitt uttrykks-, lærings- og handlingsrom med digitale verktøy. Mellom trivielle tjenester som nettbank og billettbestilling, og til å fremstille seg og noe av sitt multimedialt, er det mange dimensjoner, mye kompetanse og forhåpentligvis forstand. Som lærer har jeg erfart at elever og studenter med skrivevegring lager de fineste kreasjoner i video- eller html-format. Noe blir forløst når større deler av hjernen, estetikk og følelser blir involvert. Så er det kanskje enklere for mange å få ”sagt” sitt med bilder og design?

Det er bare femten år siden Internett ble praktisk funksjonelt. Med Web 2.0 ble tjenestene sosiale. Nå kan vi alle publisere det meste og møte de fleste. Jeg bruker fotografiapparatet til å mediere utsnitt fra mine landskaper. Noen er flinke til med ord å beskrive sine. Med bilder eller ordbilder får jeg gjennom blogging tilgang til andres verden og omgivelser. Jeg får oppleve natur og kultur og møter mennesker.

Blogg til refleksjon og læring

Rypebær

Det er vel 157 millioner blogger i verden. Antallet øker med ca. 80.000 i døgnet. Det publiseres mer enn 10 innlegg per sekund. BlogPulse følger med på dette.

Å opprette en blogg er enkelt og gjort på 5 minutter. Det koster ingenting. "Lærere reflekterer kanskje over ting de har prøvd i egen undervisning, eller aktører som følger godt med i e-læringsverdenen deler de viktigste nyhetene de kommer over. Blogg er et medium som stadig flere oppdager som en verdifull kilde til informasjon og idémyldring."

"Det som gjør at blogger er mer interessante i form enn bare vanlige hjemmesider, er at andre kan kommentere på innleggene. Dersom du leser et innlegg om for eksempel "undervisningsmetoder" og du ønsker å bidra med utfyllende informasjon eller egne erfaringer, så kan du skrive en kommentar som alle andre besøkende vil kunne se. Bloggens verdi ligger altså i innleggene som forfatteren skriver sammen med bidragene til de besøkende som har lagt igjen kommentarer. Mange har erfart at kommentarene er vel så viktige som selve blogginnlegget.
Bloggen kan også inneholde videobasert innhold, lyd, bilder og ikke minst lenker til andre blogger eller andre blogginnlegg. Det at en blogger velger å kryssreferanse til andre blogginnlegg (som andre har skrevet), anses å være positivt. Dette er i praksis en viktig faktor for å utvide nettverket av blogger, eller kanskje heller nettverket av kunnskapen som er inneholdt i selve "bloggosfæren". Lenker gjør det lettere å finne utdypende informasjon om det aktuelle tema som tas opp i innlegget. I tillegg vitner slike lenker om at bloggeren ikke bare er oppdatert og følger med på det andre har gjort, men også reflektert. Det å ta stilling til det andre har skrevet og bygge videre på dette er viktig for kvaliteten og relevansen av innhold. Det å "blogge" er for mange blitt en læringsprosess. En kan skrive om sine interesser, og det å møte andre medbloggere gjennom kommentarer og lesing av deres blogger, gjør at refleksjon, informasjonsinnsamling og idémyldring blir sentrale prosesser for bloggeren. Det er liten tvil om at denne kreative skriveprosessen blir synonym med læring. Potensialet for bruk av blogg i undervisning er meget stort!"
(Fra Web 2.0 - nye muligheter i undervisning.)

Blogg i skolen?

Bilde fra skolenettet.no

"Elevene på 2. trinn har vært på tur. De har tatt bilder av det de så, og tegnet dyr som holder til i skogen. Læreren har laget en bildeblogg med både foto og skannede tegninger. Noen elever og foreldre skriver kommentarer til bloggen. Læreren planlegger å bruke bloggen til å dokumentere turer gjennom hele skoleåret.
I eksemplet over får elevene erfaringer i flere aspekter ved digital kompetanse. De får erfaring med bruk gjennom fotografering (og etter hvert overføring av bilder og bildemanipulering), skanning (og bildebehandling), blogg (publisering og kommentering). Ikke minst får de konkret erfaring med at innholdet på Internett er menneskeskapt og dermed ikke nødvendigvis sant eller usant."
(Fra boka "Enter - veien mot en IKT-didaktikk av Svein Østerun (red.), Gyldendal 2009.)

Kunnskapsløftet initierer bruk av blogg:
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.
For sammensatte tekster er målet for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner
• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Å publisere er kompetansemål i nesten alle fag. I naturfag dreier digital kompetanse seg om å kunne bruke digitale "verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger."
(Fra Kunnskapsløftet.) 

Hvordan publisere? Med nettside eller blogg? Det er enklest med blogg. Bloggen er med andre ord en pedagogisk mulighet. Allerede i barnehagen. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier at:
”Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.”
(Rammeplanen for barnehager, 2006:21).

Hva er kompetanse?

Dager og netter

”Kompetence er evnen og beredskapen til gennem handling at møde en udfordring, hvor det ofte underforstås at udfordringen ikke er givet, men kontekstafhængig, ikke er rutinemessig, men ny og ikke på forhånd afspeilet i bestemte succeskriterier, men derimod i et åbent udfald.”

(Ola Erstad side 95 i "Digital kompetanse i skolen" (Universitetsforlaget 2010), siterer Hermann 2003: 11).

Blogg som sjanger

I en av dagens undersøkelser på nettet kom jeg over en bibliotekarblogg. Seks bibliotekarer på jakt etter en sjanger. Her er noe av det de har funnet:

"Blogging er et spennende fenomen, men hvor viktig er sjangeren? Røsten (2003) har sagt at blogging innebærer en radikal demokratisering av Internett. Gjennom gode publiseringsverktøy og effektive distribusjonssystemer i blogossfæren kan en habil skribent konkurrere på tilnærmet lik linje med store medieorganisasjoner. I Aftenpostens nettavis sier Anders Fagerjord, postdoktor ved UiO, at bloggene nok aldri vil true nyhetsjournalistikken, men at det er noe annet med kommentarjournalistikken. Han mener han leser mange flere gode kommentarer på bloggene enn han gjør i avisene. Problemet er å vite hva som er sant og hva som er oppspinn. Han har forsket på fenomenet og mener at bloggerne sitter på store ressurser som nyhetsformidlere (Kleve, 2004)."

En annen interessant tekst om blogging her.
Om blogganalyse i videregående skole her.
Jeg kom også over en masteroppgave om blogging: "Bloggpraksis som lært lært selvrepresentasjon, en kvalitativ analyse av selvrepresentasjon i personlige blogger" av Karoline Tømte. Denne må da være seriøs og "tung" nok faglig?

Hva er læring?

Humlebille/båndtordivel/
penselbille på brudespore

Lærere leser og foreleser. Elevene leser lite og følger dårlig med? Hvorfor? Undervisning er ikke synonymt med læring. I den pedagogiske teori og forhåpentligvis praksis er fokus flyttet fra undervisning til læring. God bruk av IKT åpner for varierte og elevaktive arbeidsmåter.

”Skolen har lært oss at det å lære handler om innhold. Det er til og med snakk om det jeg kaller en ”innholdsfetisj”. Hva er biologi? Det er bare en haug med fakta. Noen gikk opp på et fjell et sted og skrev ned alle 1.200 fakta biologi går ut på. Når du står på en prøve og skriver ned faktaene på en papirbit, så kan du liksom biologi”.

”Det er ikke det biologi er. Biologi er et spill. Det har regler, du må finne mønstere i denne verdenen, du må løse problemer, du må bruke spesielle verktøy for å løse problemene. Du konkurrerer til og med med dine medbiologer. I prossessen som utgjør dette spillet, genererer du en hel haug med fakta, du produserer dem. Og du bruker disse faktaene til å spille spillet. Men spillet er ikke faktaene”.

(James Paul Gee på http://www.vg.no/spill/artikkel.php?artid=133969)

Det er når du bearbeider dine erfaringer og inntrykk du lærer. Begrep og tanker surrer rundt i hodet, du formulerer og diskuterer, du skriver og kreerer. Du bruker din forforståelse til å utvikle din forstand, dine kunnskaper og din klokskap. Dette skjer i en kontekst og i et miljø.

• Læring er situert, dvs at læring alltid er forankret i en kontekst/virkelighet mer eller mindre fornuftig for den lærende.
• Læring er en sosial aktivitet, den som lærer forholder seg til lærere, medelever og andre.
• Læring er distribuert, med det menes at vi alle kan mye, men ikke det samme, vi har ulike ferdigheter og styrker, kunnskapsproduksjonen blir best når vi alle får bidra.
• Læring er mediert, det vil si at vi forholder oss til hverandre, verden og læring ved hjelp av redskaper.

Noe av det beste med IKT er at vi lærer av hverandre. Sosiale medier gir nye læringsarenaer. Om aldri så uvant eller eventuelt skummelt – publisering på nett gjør læring autentisk. Bruk av blogg, nettside og wiki – just do it!

Opplevelse, undersøkelse, bearbeidelse, produksjon, presentasjon og eventuelt publikasjon – grunnleggende for læring.

Noen blogger og andre ressurser jeg kom borti i mine undersøkelser:

http://blog.lisastornes.com/2009/04/hva-tenker-du-pa.html

http://www.hjernespinn.net/mer_plattform_enn_laering.asp

http://iktivgs.blogspot.com/2009/04/sosiale-medier-i-skolen.html

http://oysteinj.typepad.com/weblog/2010/05/sosiale-medier-og-l%C3%A6ring.html

http://blogg.iktsenteret.no/content/201102/sosiale-medier-i-skolen

http://www.sermo.no/2010/08/18/sosiale-medier-skolen-for-l%C3%A6rere-del-1-hva-er-sosiale-medier-egentlig/

http://www.aftenposten.no/nyheter/article3505925.ece

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/627630

Arbeid med IKT-oppgave

"Det jeg kanskje sliter mest med, er egen tålmodighet. Når jeg plages med små ting innenfor IKT, tar det ikke så veldig lang tid før jeg bare må legge alt fra meg, og ta en pause. Da er det ekstra godt å oppleve at det løsner når man kommer tilbake og gjør et nytt forsøk. Det gir en utrolig god følelse av mestring!
Det er dessuten gøy å skrive oppgaver hvor man ikke kun må tenke på å bruke en spesiell skrifttype, med halvannen linjeavstand, og x antall sider, men hvor vi faktisk må jobbe litt med andre ting. Dette får i alle fall meg til å utvide horisonten litt, og jeg opplever hver gang at en god oppgave ikke kun trenger å dreie seg om hvor mange sider du klarer å skrive. (Ikke alltid i alle fall.)"
(Fra refleksjonsloggen til en IKT-student.)

IKT-fremtiden starter nå

Nyttige IKT-verktøy

Med det som i overskrifta kalles IKT-verktøy menes både programvare i vanlig forstand (Scribus, PhotoFiltre, Audacity, ScreenHunter) som må installeres på maskinen, og ”verktøy” som vi får tilgang til med en nettleser (Prezi, Weebly).
De seks ”applikasjonene” er nyttige både privat og pedagogisk, lette å lære og gratis.
Jeg omtaler dem i omvendt kronologisk rekkefølge i forhold til når jeg tok dem i bruk – gjorde dem til ”mine” verktøy.

Prezi - the zooming presentation editor

Jeg fikk høre om Prezi første gang i april 2010. På et kurs om ”IKT i fag” fortalte Eva Nohr om presentasjonsverktøyet. Etter ei kjapp utprøving så jeg ikke potensialet.
Så, på et seminar om ”Læringsarenaer i endring – Fleksibel læring og læringskultur”, i februar 2011, fikk jeg se Atle og Geir bruke Prezi. Det ga meg inspirasjon til å lage min første ordentlige presentasjon. Endelig skjønte også jeg at Prezi er et meget potent presentasjonsverktøy.
”Prezi is a web-based presentation application and storytelling tool that uses a single canvas instead of traditional slides. Text, images, videos and other presentation objects are placed on the infinite canvas and grouped together in frames. The canvas allows users to create non-linear presentations, where users can zoom in and out of a visual map. A path through different objects and frames can be defined, representing the order of the information to be presented. The presentation can be developed in a browser window, then downloaded so that an Internet connection is not needed when showing the presentation.”
(http://en.wikipedia.org/wiki/Prezi)

Weebly

På en wiki om digitale læringsressurser fant jeg en henvisning til Weebly. Denne lage-nettside-tjenesten ble umiddelbart et kjært bekjentskap. 4. februar laget jeg en god begynnelse på ei nettside, mest for å prøve ut de funksjoner Weebly byr på.
Du kan lage nettside med blogg, med dra-og-slipp grensesnitt, velge mellom mer enn 70 ulike design, får hosting inkludert, og det er gratis. Jeg setter særlig pris på bildegalleri og slides. Blogg i nettside gir mulighet for tilbakemeldinger. Se resultatet her.
”How many people have good information that they would like to put on the web, but currently don't know how? Maybe it's because they don't have a web host, maybe it's because they don't know how to write a web page and upload it. Whatever it is, web content creation needs to get easier, and I think this is the next step. Want a three column layout? Drag and drop. Add Google AdWords to your site? Drag and drop. Then double click it, and set your options from easy drop-down-menus.”
(http://en.wikipedia.org/wiki/Weebly)

Scribus

Scribus fant jeg frem til i høst (september 2010) da noen studenter prøvde å ”tøye” Word til det umulige. Jeg har fra tid til annen prøvd å finne et ”vennlig” program for desktop publishing. Denne gangen fant jeg det.
Scribus egner seg til kreering av plakater og brosjyrer. Bruk en farge eller et bilde som bakgrunn. Bilder og tekstbokser plasseres ”oppå” og kan dras og roteres som du vil. Se eksempel her. (I dette innlegget også mer om Scribus (om installasjon og henvisning til annen blogg som er positiv til programmet)).
”Scribus is a desktop publishing (DTP) application, released under the GNU General Public License as free software. It is based on the free Qt toolkit, therefore native versions are available for Linux, Unix-like, Mac OS X, OS/2, and Microsoft Windows.
Scribus is designed for flexible layout and typesetting and the ability to prepare files for professional quality image setting equipment. It can also create animated and interactive PDF presentations and forms. Example uses include writing small newspapers, brochures, newsletters, posters and books.
Scribus supports most major image formats including scalable vector graphics (SVG). Professional type/image setting features include CMYK colors and ICC color management. It has a built-in scripting engine using Python. It is available in more than 24 languages.”
(http://en.wikipedia.org/wiki/Scribus)

PhotoFiltre

I januar 2008 ble jeg tipset om PhotoFiltre på DinSide. Siden har dette programmet vært min beste ”venn”. PhotoFilte er, i motsetning til mange andre bildebehandlingsprogram, intuitivt lett å bruke.
”Programmet er meget funksjonsrikt, og har et ryddig grensesnitt. Du har en rekke muligheter for å korrigere farger, lys, skarphet, fjerne støv fra innskannede bilder, legge på tekst, krympe filer osv. PhotoFiltre har også en batch-løsning som lar deg utføre forskjellige justeringer på alle bildene i en mappe.
Vi liker også de meget logiske høyreklikk-menyene, som gir deg rask tilgang til funksjoner som brukes ofte.
Du finner også en rekke spennende og effektfulle filtre og masker, og flere plugins kan lastes ned gratis fra utviklerens nettsider, blant annet for korrigering av hvitbalanse og røde blitsøyne. En plugin som endrer språkdrakt til norsk, finnes også til gratis nedlasting.”
(http://www.dinside.no/105506/photofiltre-gratis-bildebehandling)

Audacity

Audacity er et program for opptak og redigering av lyd. Det kan brukes til å lage muntlige fremføringer og hørespill.
”Audacity er et lydredigeringsprogram som kan brukes på operativsystemene GNU/Linux/UNIX, Mac OS 9/OS X og Microsoft Windows.
Man kan gjøre enkel klipping og liming mellom flere lydspor. Man kan zoome ut og inn på lydsporene, og hvis man zoomer langt nok inn, kan man justere lydbølgen manuelt ned til minste detalj. Audacity har en mengde filtere og effekter, for eksempel til å reversere, invertere, endre hastighet og tonehøyde, frekvensfilter og støyfjerning.
Programmet kan importere og eksportere lyd i formatene WAV, Ogg Vorbis og MPEG-lyd (inkludert MP2 og MP3-filer, eksport vha. LAME).”
(http://no.wikipedia.org/wiki/Audacity)

ScreenHunter

ScreenHunter kom jeg over med et nettsøk en gang tidlig på 2000-tallet. Det programmet jeg hadde brukt før fungerte ikke i Windows 2000.
"Muligheten til å ta skjermbilder er kjekk å ha. Riktignok har man i Windows allerede muligheten til dette ved hjelp av Print Screen, men ScreenHunter tilbyr langt mer funksjonalitet. Ved et tastetrykk på den forhåndsdefinerte snarveisknappen (programmet må være aktivt for at denne skal fungere), tas et skjermbilde av den typen du har bestemt.
Blant valgene av type skjermbilde finnes rektangulært område, aktivt vindu og hele skjermen."
Du velger selv om skjermbildet skal lagres som fil (bmp eller jpg) eller midlertidig på utklippstavlen før du limer det inn.
(http://www.hardware.no/artikler/programtips_screenhunter/28445) 

Sosiale digitalt?

Tabell og diagram over viser hvor mange av oss tjueto som da vi møttes i dag var sosialt aktive med hva på nett. Inntil i dag var det syv som hadde blogg - nå blogger alle. Det tror jeg dere vil oppleve som positivt. Våre felles erfaringer med blogging vil forhåpentligvis også vise vei til pedagogisk bruk av blogg - hvordan gjøre skriving og presentasjon "autentisk" gjennom publisering. Kan dette bidra til gjøre-, arbeids- og lærelyst blant elevene?

Tabell og graf er laget i Excel. For å lage illustrasjonen til bloggen har jeg brukt ScreenHunter og PhotoFiltre.

Skolens digitale tilstand

ITU Monitor 2009 er den fjerde kartleggingen av skolens digitale tilstand. ITU Monitor undersøker elevers og læreres digitale kompetanse i en egen test og ved å se på holdninger til IKT hos elever, lærere og skoleledere i 7. og 9. trinn i grunnskolen og VG2 i videregående skole. Resultatene gir et bilde på hvor langt vi har kommet med å innføre Kunnskapsløftets femte basisferdighet "å kunne bruke digitale verktøy" i skolen.

Noen hovedfunn

• Grunnskolen ligger fortsatt langt etter videregående skole når det gjelder bruk av IKT i det daglige skolearbeidet. Resultatene fra perioden 2003 til 2009 viser at det har vært ulik utvikling i bruk av IKT for elevene i grunnskolen og videregående skole. Forskjellen innebærer at videregående skole har kommet lengre med å ta i bruk IKT i faglig og pedagogisk arbeid. Skillet mellom grunnskolen og den videregående skolen ser ut til å øke, og blant våre informanter har aldri forskjellen vært så stor som i 2009.
• I tillegg finner vi, i likhet med tidligere målinger, at det fortsatt er store variasjoner mellom elever, skoler og trinn.
• Tilsvarende utvikling som hos elevene finner vi blant lærerne, der lærere i videregående skole bruker IKT i fagene i større grad enn kolleger på 7. og 9. trinn.
• Felles for alle trinnene er at datamaskiner er best integrert og brukes hyppigst i faget norsk (det vil si daglig bruk på 2. trinn i videregående skole). Dette gjenspeiler også at alle trinn først og fremst bruker datamaskinen til skriving, men at lesing er den aktiviteten som øker mest.

Teksten over er fra rapporten.

Avis i skolen

I Avisa Nordland i dag er ukas skoleoppgave knyttet til Avis i skolen som følger:

1. Nå starter snart fotballsesongen. Intervju en i klassen som spiller fotball. Ta bilder og skriv et personportrett om vedkommende.
2. Velg deg en lokal fotballspiller og samle fakta fra artikler i lokalavisen og avisens nettutgave. Lag avissider, en for hver spiller. Presenter for klassen.
3. I disse dager er det 54 år siden et romfartøy landet på en annen planet i vårt solsystem. Skriv en liten nyhetsartikkel som forteller om begivenheten. Husk både overskrift og ingress.

Det står lite om format og verktøy. Her er det mange muligheter. Hva slags verktøy og programvare vil det være naturlig å bruke? Hva slags IKT-kompetanse vil lærere og elever kunne utvikle? Hva med autentisk publisering?

Digitale læringsressurser

”Denne wikien er for deg som ønsker å produsere digitale læringsressurser. Her vil du finne informasjon om ulik programvare og tjenester på Internett som kan være nyttige når du skal produsere digitale læringsressurser. Wikien tar for seg ulike kategorier som” bilde, video, lyd, wiki, blogg, lage egne nettsider, sosial bokmerking, animasjon og tegning, prøveverktøy, kontorprogrammer, skjermdump og video av skjerm, videokonferanse, RSS.

Bildet i posten fant jeg på en blogg om pedagogisk bruk av IKT i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Framtidas bibliotek – de digitale læringsressursene

"De digitale læringsressursene blir framtidas bibliotek: der du finner det meste. Så kan det hende at bibliotekaren må i velvet – ikke nødvendigvis for å finne noe gammelt, men heller for å finne noe spesielt, og gjerne i papirformat."

"Digitale læremidler – selve nøkkelen: Skal elevene lære grunnleggende digitale ferdigheter i alle fag, på fagenes premisser, må læremidlene foreligge i digitalt format."

"Digital didaktisk kompetanse – digital kompetanse for lærere har vært et satsingsområde i mange år. Vi har hatt ulike nasjonale og regionale satsinger." "Digital kompetanse og digital dannelse; våre lærere skal kunne laste ned og laste opp, søke, navigere, klassifisere og integrere. De skal kunne skape, kommunisere og samarbeide – på fagenes premisser. Det er et kompetanseløft uten sidestykke."

Fra et innlegg Magne Nesvik holdt på Forleggerforeningens seminar i mars 2010. Nesvik er styremedlem i NDLA. Se her. Mye interessant å lese.

Hoem om Bjørnson og Blix

Som det står på "plakaten" skal Edvard Hoem 23. februar foredra om Bjørnstjerne Bjørnson og Elias Blix. Plakaten er laget med Scribus, et Open Source program for Desktop Publishing. Programmet installeres med norsk språk.

"Scribus is an Open Source program that brings professional page layout to Linux, Mac OS X and Windows desktops with a combination of press-ready output and new approaches to page design."
Se http://www.scribus.net/canvas/Scribus. Der kan laste ned og lese om/lære deg programmet.

I bloggen the unborn chicken er programmet omtalt av Espen som leker seg med typografi og digitalt design: "Scribus er ganske enkelt, men det er potensielt avansert. Du kan bruke dette programmet i staden for Word til dei daglege notatane til kollegaer og venner, eller drive å brekke om eit heilt magasin med tekst, avansert grafikk og bileter." Også de som bruker Windows bør installere Ghostscript i tillegg til Scribus. Se http://wiki.scribus.net/canvas/Installation_and_Configuration_of_Ghostscript.