Punktum eller spørsmålstegn?

”Barna begynner på skolen som spørsmålstegn og forlater den som punktum.” Til ettertanke av Neil Postman (1931 – 2003) i Avisa Nordland lørdag 16. april.

Fra Wikipedia tar jeg med noe av alt det kloke og innimellom motstridende Postman har skrevet eller uttalt:

Postman states, "education without spiritual content or, (as he puts it), without a myth or narrative to sustain and motivate, is education without a purpose".

In a television interview conducted in 1995 on the MacNeil/Lehrer Hour Postman spoke about his opposition to the use of personal computers in schools. He felt that school was a place to learn together as a cohesive group and that it should not be used for individualized learning. Postman also worried that the personalized computer was going to take away from individuals socializing as citizens and human beings.

I don't think any of us can do much about the rapid growth of new technology. However, it is possible for us to learn how to control our own uses of technology. The "forum" that I think is best suited for this is our educational system. If students get a sound education in the history, social effects and psychological biases of technology, they may grow to be adults who use technology rather than be used by it.

When I hear people talk about the information super highway, it will become possible to shop at home, and bank at home, and get your texts at home, and get your entertainment at home, so I often wonder if this doesn't signify the end of any community life.

In reference to the overload of information since the 1800's Postman speaks about overcoming the limitations of time, space and form. Information has become full of Information junkies, Information glut and Information meaningless.

Children are the living messages we send to a time we will not see.

A definition is the starting point of a dispute, not the settlement.

Altså:

En skole med bare fag, definisjoner, fakta, bøker, pensum, prøver, eksamen, ”riktige” svar med to streker under, karakterer, PISA – setter punktum for kreativitet og motivasjon.  

En definisjon er begynnelsen på en diskusjon, ikke noe endelig avgjort. Utdannelse uten åndelig innhold, uten en myte eller en fortelling til å styrke og motivere, er utdannelse uten hensikt.

Ungdomsskoleelever mister motivasjonen fordi fagene er for kjedelige.

Elevorganisasjonen vil gi elevene større valgfrihet på ungdomsskolen. Elevene bør få råderett over cirka én fjerdedel av timeplanen i fagene matte, norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Denne tida skal de bruke på fordypning basert på egne interesser. I norsk eksempelvis mediehistorie, litteraturhistorie eller sakprosa, mens det i samfunnsfag kan være historie, geografi, politikk eller filosofi.

 

SV-Kristin vil gjeninnføre valgfag i mer tradisjonell form, mens Høyre advarer mot ha-det-artig-skolen. Venstre tar et oppgjør med koseskolen. Som om det å ha det trivelig og artig hindrer læring?

NIFU STEP-rapport 45/2008 konkluderer med at det er en positiv effekt fra læringsmiljøet til læringsresultater i den norske skolen. Tallene er basert på Elevundersøkelsen og data fra grunnskolenes informasjonssystem. Det burde ikke komme som en overraskelse at godt skolemiljø gir gode vilkår for å lære, men politikere hevder gjerne det motsatte: nemlig at “for mye” trivsel hindrer gode læringsresultater. Begrep som “lekeskole” og “koseskole” har blitt brukt om norsk skole, fordi norske skoler har kombinert god trivsel med middels resultater på kunnskapstester.

NIFU STEPs resultater viser at de middels resultatene ikke har kommet på grunn av skolene med god trivsel. Målet må derfor være skoler som elevene både trives og lærer i, og det er ubegrunnet å mistenkeliggjøre elevenes trivsel som tegn på at de ikke lærer nok.

Skal vi tro at visse politikere kan lære seg denne ”leksa”?