Dreper skolen kreativitet?

 

Når barn vokser opp, begynner vi å utdanne dem ”oppover” til vi bare fokuserer på hodet. Og mest på venstre side. Hvis noen kom til jorda fra en annen verden og lurte på hva offentlig skole var, og hvis de så på resultatet, på hvem som virkelig lykkes, som gjør alt som de burde, som får alle gullstjernene, som er vinnerne, ville de måtte konkludere med at hele vitsen med offentlig utdanning, over hele verden, er å produsere universitetsprofessorer. Det er de som alltid kommer ut øverst.

Vi bør ikke holde professorene opp som målestokk, de er bare en form for liv blant mange livsformer. Professorer bor i sine hoder. De bor der oppe og litt til siden. De er uten kropp på en bokstavelig måte. De ser på kroppen sin som en slags hodetransportør. Det er en måte å få hodene sine til møter. Hvis dere vil ha et ekte bevis på ut-av-kroppen-opplevelser, dra på en fleredagers konferanse med senior akademikere, og stikk innom diskoteket den siste kvelden. Og der vil du se dem, voksne menn og kvinner, vrikkende ukontrollert, i utakt, mens de venter på at det slutter, slik at de kan gå hjem og skrive en artikkel.

Utdanningssystemet er tuftet på idéen om akademisk evne. Og det er en grunn til det. Rundt om i verden var det ingen offentlige systemer for utdanning før det 19. århundre. De ble laget for å møte behovene til industrialismen. Så hierarkiet i skolen er forankret på to idéer. Nummer én: de nyttigste fagene for arbeidslivet er på toppen. Den andre er akademisk evne, som virkelig har fått dominere vår oppfatning av intelligens, fordi universitetene utviklet systemet i sitt bilde. Hele det offentlige utdanningssystemet rundt om i verden er en langdryg affære av universitetsopptak. Og konsekvensen er at mange talentfulle, geniale, kreative mennesker tror at det er nettopp det de ikke er, fordi ting de var gode på i skolen, ikke ble verdsatt, eller faktisk stigmatisert.

Jeg tror ikke vi har råd til å fortsette på den måten. I de neste tretti årene vil flere mennesker få sin utdannelse enn siden begynnelsen av historien (i følge UNESCO). En kombinasjon av at teknologi endrer jobber, demografi og befolkningseksplosjon vil føre til at eksamener ikke lenger er verdt noe. Ungdommer med gode eksamener fortsetter å bo hjemme og fortsetter å spille dataspill fordi de nå trenger en mastergrad der den forrige jobben krevde en bachelor, og nå må de ha en doktorgrad for å få andre jobber. Det er en prosess med akademisk inflasjon. Det viser at hele utdanningsstrukturen endrer seg under våre føtter.

Vi må revurdere vår oppfatning av intelligens radikalt. Vi vet tre ting om intelligens. En, den er mangfoldig. Vi tenker om verden på alle måter vi opplever den. Vi tenker visuelt, vi tenker i lyd, vi tenker med kroppen. Vi tenker i abstrakte begreper, vi tenker i bevegelse. Dernest, intelligens er dynamisk. Hvis dere ser på det som skjer i en menneskelig hjerne, er intelligens fantastisk interaktiv. Hjernen er ikke inndelt i avdelinger. Faktisk er kreativitet, som jeg definerer som den prosessen å ha originale idéer som har verdi, slik at den oftest viser seg i samhandling med ulike fagdisiplinære måter å se ting på. Det tredje jeg vil si om intelligens er at den er tydelig.

Vårt eneste håp for fremtiden er å vedta en ny oppfatning av menneskets økologi, en der vi begynner å endre vår oppfatning av omfanget av menneskelig kapasitet. Utdanningssystemet har utnyttet våre sinn på samme måte som vi støvsuger jorden: på jakt etter en bestemt råvare. I fremtiden vil vi ikke være tjent med det. Vi må revurdere de grunnleggende prinsippene for hvordan vi utdanner våre barn. Et sitat av Jonas Salk: ”Hvis alle insekter skulle forsvinne fra jorden, ville alt liv på jorden ta slutt innen 50 år. Hvis alle mennesker forsvant fra jorden, ville alle former for liv blomstre etter 50 år."

Sier professoren. I used to be one. Listen, laugh and create.

(Teksten over er fra foredraget, fritt gjengitt av meg.)

Bruk bilder

Ta og bruk bilder. Med kamera får du en annen oppmerksomhet mot verden, fra de store vyer til de fantastiske detaljer. Du kan i ettertid gjenoppleve eller dokumentere. Gode bilder fint anrettet og riktig brukt vil være til glede, inspirasjon og nytte for deg selv og andre. Med et lettbrukt bildebehandlingsprogram (f. eks. PhotoFiltre) kan du tilpasse og forbedre bildene dine til forskjelling bruk: blogg og nettsider, dokumenter og presentasjoner, bildefortellinger og plakater.

Jeg blir inspirert når jeg er ute, av lys, skapninger og former. Andres bilder gir impulser og læring. Idéen til bildefortellinga over kom da jeg så Bjørn Erik Olsens bildespill ”Her bor vi – en reise gjennom fire årstider”.

Fra arkivet mitt valgte jeg fire bilder fra hver årstid pluss et start- og et sluttbilde til tittel og tekst. Musikken fant jeg på jamendo.com. Der er det mye bra og lovlig brukbart.

Innlemmet i bloggen vises filmen i krympet format. Jeg endret html-koden (rediger HTML) for å gjøre filmavspilleren større, men det gikk ut over kvaliteten. Da må vi leve med visning i 266 x 320 punkter i bloggen. Med "Full screen" (knappen nederst til høyre på avspilleren) blir det mest "grums". Det må bety at kvaliteten forringes ved opplasting. Bare på egen pc kan vi se våre egne filmer i full størrelse og best kvalitet.

Kultur for alle pengene

Klikk på "bildet" for å lese.

Plagiering eller publisering?

Kunnskapsløftet foreskriver presentasjoner og publisering i alle fag. I 2011 betyr det blogg, wiki, nettsider og sosiale medier. Å publisere noe som er kopiert fra et annet nettsted er meningsløst og dessuten lett å avsløre. La elevene publisere unikt stoff på nettet og opplev hvor motiverte de blir. Blant lokale og originale tekster, bilder og filmer kan det dukke opp mange skatter - til inspirasjon og læring. Dette vil være en fortreffelig oppdragelse til faglig skikkelighet.
(Teksten er inspirert av boka "IKT-boka 2.0 av Torstein Salvesen.)

Ken Robinson - Changing Education Paradigms

Foretaksom læring?

I går hadde vi ved lærerutdanninga i Bodø et lite seminar om ”Entreprenørskap og aktive læringsformer – profil i alle fag”. Teorier og begreper. Hvem som mener og har skrevet hva. Blant disse er Andy Hargreaves med bøkene ”Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet – utdanning i en utrygg tid” og ”Lærerarbeid og skolekultur – læreryrkets forandring i en postmoderne tid”. Den første boka ”presenterer på den ene siden eksempler på skoler som kreative og omsorgsorienterte læringsfellesskap. På den annen side viser den hvordan utvikling av evalueringssystemer og standardisering over tid når et omfang som kan skape stagnasjon og økt byråkratisering.” Den andre boka er ”basert på noe av det beste i dagens forskning og faglitteratur” med ”utgangspunkt i lærerens praktiske skolehverdag og det endringspresset læreren opplever. Boken er kritisk, til tider også provoserende, samtidig som den representerer og respekterer lærerne og læreryrket.”

Det vi fikk presentert om entreprenørskap fremsto som nokså kjent stoff. Likevel var det interessant å bli kjent med nye perspektiv og rammer. Til ramma hører ”Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014”. Det vi må ta inn over oss er at entreprenørskap i vår kontekst er mye mer enn ”teknikker” eller metoder vi bruker innimellom når det passer i undervisningsopplegg – entreprenørskap må inkorporeres i alt vi gjør i vårt arbeid med å legge til rette for læring.

Jeg skal ikke greie ut om pedagogisk entreprenørskap her, bare påpeke at kontekstuell læring er sentralt, med produktive, skapende og utforskende aktiviteter.

For meg som IKT-lærer er dette ”søt musikk”. IKT-verktøy som eksempelvis Photo Story eller Movie Maker til å skape/produsere bildefortellinger, animasjoner og film, Audacity til muntlig kreativitet og produksjon (f. eks. hørespill), Scribus eller Glogster til grafisk design av plakater, Prezi til presentasjoner og FrontPage eller Weebly til nettsider. Verktøyene innbyr til utforskende arbeid, men dette er også lærerens oppgave å initiere. Vi vil vel ikke ha produkter som bare repeterer det vi vet eller har sett før?

I et gruppearbeid skulle vi svare på ”i hvilken grad føler du at dette har betydning for din forståelse av hva god lærerutdanning kan være?” Med dette menes altså det vi forstår av eller med entreprenørskap og aktive læringsformer.

På mi gruppe ble fortellinger om produktive, skapende og utforskende læringsaktiviteter det som best fortalte meg hva dette går ut på. I akkurat disse fortellingene var drama katalysatoren.   

Sist fredag (11. mars) så du kanskje Ken Robinson på Skavlan? Han fortalte blant annet at de mest kreative og entreprenørielle blant oss er de yngste. Spør du seksåringer om de kan tegne så svarer alle klart de kan. Spør du ungdomsskoleelever om det samme får du ikke så mange bekreftelser. Robinsom fortalte om ei lita jente som tegnet. Da læreren spurte hva hun tegnet svarte hun at det var Gud. ”Men ingen vet hvordan Gud ser ut”, sa læreren. ”Det får de vite om et øyeblikk”, svarte jenta. Ken Robinson: ”Jeg liker det, fordi det vitner om barns enorme tillit til sin egen fantasi.”

Et sammendrag av noe av det Robinson var innom: Skolen dreper kreativitet. Hvorfor? Fordi vi har utdanningssystemer som handler om standardisering og ensretting. Utdanning er ikke lenger noen garanti for jobb. Vi trenger folk som kan tenke annerledes og ser muligheter – som kan være entreprenørielle.

Til Petter Northug: Hadde ikke du hatt en lidenskap for å gå på ski, ville livet ditt vært annerledes.

Vi lærer best ved å være engasjerte under læreprosessen. Vi bør ikke tenke fag, og heller ta for oss alle måtene vi tenker og lærer på.

Barn lever på en måte i en helt annen verden enn oss. Den digitale teknologien har forandret alt. Vi snakker om en revolusjon, ikke bare forandring. Vil vi forandre utdanningssystemet, bør vi investere i lærerne.

Når du er i ditt element, endres oppfatningen av tid. Man blir som oppslukt. Er man i sitt element, kan en time virke som fem minutter. Hvis ikke, kan fem minutter oppleves som en time.  

Innslaget med Ken Robinson kan du se her.  

Han har også ei flott nettside med mye kreativt, ikke minst intervju og filmer (se under "listen" og "watch"). 

Siden jeg mener at vi kan få til produktive, skapende og utforskende læringsaktiviteter med IKT, lar jeg noen av mine studenter berette om sine erfaringer. Dette er norsk-studenter som har som arbeidskrav å produsere ei nettside. I to refleksjonslogger fra siste samling finner jeg mye godt om IKT og læring.

”I følge Erstad (2010) beskrives kompetanse som noe med to betydninger. ”Den ene er evnen til å motta og analysere, til å lytte, lese og forstå. Den andre er evnen til å utrykke seg og produsere, til å snakke og skrive.” (Erstad, 2010, s. 94). Etter nå å ha arbeidet med nettsider har jeg erfart at læreren har en enormt viktig rolle. Læreren må ha kjennskap til hvordan ulike programmer brukes og eventuelle feilkilder og hvordan en retter opp feil som oppstår. For å opprettholde elevenes motivasjon for å arbeide med nettsider,” … ”så bør læreren ha god kompetanse på området selv.”

”Etter femte samling sitter jeg blant annet igjen med mye ny og praktisk kunnskap." "Da jeg i begynnelsen så at vi skulle ha IKT nesten hele den ene dagen, og jobbe med nettside mistet jeg først helt motet. Jeg eier ikke tålmodighet,” … ”I tillegg til dette, var ikke FrontPage et program jeg hadde jobbet med tidligere, og jeg kunne derfor ikke mye om programmet da vi startet opp sist samling. Dette inntrykket og mitt forhold til FrontPage og nettsidelaging, har tatt helomvending!”

”Da vi på tirsdag skulle begynne å jobbe med nettsida bestemte jeg meg for å tørre å prøve og feile, for å lære mest mulig. Dette viste seg å være et lurt valg. Jeg prøvde rett og slett ut det jeg trodde var rett, i forhold til hvilket resultat jeg ønsket. Noen ganger fikk jeg et uventet, men riktig resultat, mens andre ganger ble alt bare krøll og jeg måtte tilkalle Thomas.”

”Datamaskinen er informasjonsteknologi – samtidig som den er et intellektuelt redskap som gjør brukeren til aktiv deltaker i egen læringsprosess. Den åpner for at hver lærer og elev kan lære i sitt eget tempo, på sitt eget nivå og med materiell tilpasset den enkeltes behov. (…) Men den er ingen undervisningsmaskin: Uten initiativ fra brukerens side skjer det ingenting. (Grundbaum 1998:30)”

”At jeg faktisk turte å gjøre dette, og til slutt endte opp med å være helt ferdig med min egen nettside, var en utrolig god følelse og føltes som en stor belønning for innsatsen. Ikke nok med at jeg ble ferdig med arbeidskravet, men jeg ble faktisk fornøyd med nettsida mi også. Jeg fikk til de ideene jeg hadde lyst til, jeg ble fornøyd med layouten, bilder og skrift, og alle hyperkoblingene fungerte til slutt. Fordi jeg turte å prøve og feile, ble nettsida mi slik jeg hadde sett for meg.

Dette tror jeg er utrolig viktig å oppmuntre elevene til. Prøving og feiling er ikke farlig! Det som selvfølgelig er viktig er at man selv er IKT-kyndig nok og kjenner det aktuelle arbeidsprogrammet godt nok, slik at man vet hvordan man skal rette opp eventuelle prøver som ble feil.

Barna blir alt for ofte undervurdert, og jeg mener at det er viktig å ha i minnet at de ”I løpet av få år, på egen hånd, er i stand til å tilegne seg en utrolig mengde viktige ferdigheter.” (Grundbaum 1998:16) I tillegg har barna en helt unik egenskap ved at ”De fortsetter med å prøve helt til de kan det de vil. De øver seg uten tanke på tid og sted. De vil selv – og de lærer å kunne.” (Grundbaum 1998:16) Voksne derimot, mister motivasjonen og mange ser ikke nødvendigheten med å lære noe, hvis en ikke klarer å lære det ”med en gang”.

Oppsummert har denne samlinga gitt mitt syn på IKT en ny og mer positiv innstilling. Jeg har lært masse om programmet FrontPage og nettsidelaging. Samtidig har jeg overkommet en skepsis og frykt for at ”alt” skal blir ”ødelagt” om jeg ikke gjør det riktig på første tastetrykk.”

I en epost fra en annen student om nettsida: ”Jeg har ofret, ikke blod, men svette og tårer for den. Og ikke minst: Jeg har gjort alt selv! Dette bare til informasjon. Jeg synes selv jeg har vært flink!”

Produktive, skapende og utforskende læringsaktiviteter? Her kan jeg fantasere om engasjement i læreprosessen og noe i nærheten av å være i sitt element. Kanskje er det håp for de fleste?

Tilbake til overskrifta ”foretaksom læring”. Jeg oppsummerer med det selvfølgelige at for å lære må den som skal lære selv være aktiv – foretaksom. Utfordringen for lærere er å legge til rette for dette. Intet mindre.

Språk og blogging

Harespor

Hva gjør omgivelsene med oss? Hva gjør vi med omgivelsene? Hvilke praktstykker får vi øye på? Hvilke muligheter benyttes? Hva lykkes vi med? Hva blir vi fascinert av? Hvordan blir det vi kommer med tatt imot?

Redskapene vi bruker fungerer som medierende artefakter. Slikt predikerer jeg i lærerutdanninga som sosio-kulturell læringsteori. Det viktigste redskapet er språket. I bloggen formidles en multimodal tekst med digital teknologi.

Muntlig språk i noen titusen år, kileskrift i fem tusen år, det latinske alfabet i to tusen fem hundre år, tekst på papir allment tilgjengelig i fem hundre år. For noen tiår siden var det likevel bare et fåtall som var fortrolige med skriveredskaper. Mine besteforeldre var kloke og kunne skrive, men skrev lite. Hvor mange skriver seg klokere i dag?

Som mange ikke fikk og fortsatt ikke får tatt i bruk sitt skriftlige uttrykk, sliter de fleste (?) med å utvikle og utvide sitt uttrykks-, lærings- og handlingsrom med digitale verktøy. Mellom trivielle tjenester som nettbank og billettbestilling, og til å fremstille seg og noe av sitt multimedialt, er det mange dimensjoner, mye kompetanse og forhåpentligvis forstand. Som lærer har jeg erfart at elever og studenter med skrivevegring lager de fineste kreasjoner i video- eller html-format. Noe blir forløst når større deler av hjernen, estetikk og følelser blir involvert. Så er det kanskje enklere for mange å få ”sagt” sitt med bilder og design?

Det er bare femten år siden Internett ble praktisk funksjonelt. Med Web 2.0 ble tjenestene sosiale. Nå kan vi alle publisere det meste og møte de fleste. Jeg bruker fotografiapparatet til å mediere utsnitt fra mine landskaper. Noen er flinke til med ord å beskrive sine. Med bilder eller ordbilder får jeg gjennom blogging tilgang til andres verden og omgivelser. Jeg får oppleve natur og kultur og møter mennesker.

Blogg til refleksjon og læring

Rypebær

Det er vel 157 millioner blogger i verden. Antallet øker med ca. 80.000 i døgnet. Det publiseres mer enn 10 innlegg per sekund. BlogPulse følger med på dette.

Å opprette en blogg er enkelt og gjort på 5 minutter. Det koster ingenting. "Lærere reflekterer kanskje over ting de har prøvd i egen undervisning, eller aktører som følger godt med i e-læringsverdenen deler de viktigste nyhetene de kommer over. Blogg er et medium som stadig flere oppdager som en verdifull kilde til informasjon og idémyldring."

"Det som gjør at blogger er mer interessante i form enn bare vanlige hjemmesider, er at andre kan kommentere på innleggene. Dersom du leser et innlegg om for eksempel "undervisningsmetoder" og du ønsker å bidra med utfyllende informasjon eller egne erfaringer, så kan du skrive en kommentar som alle andre besøkende vil kunne se. Bloggens verdi ligger altså i innleggene som forfatteren skriver sammen med bidragene til de besøkende som har lagt igjen kommentarer. Mange har erfart at kommentarene er vel så viktige som selve blogginnlegget.
Bloggen kan også inneholde videobasert innhold, lyd, bilder og ikke minst lenker til andre blogger eller andre blogginnlegg. Det at en blogger velger å kryssreferanse til andre blogginnlegg (som andre har skrevet), anses å være positivt. Dette er i praksis en viktig faktor for å utvide nettverket av blogger, eller kanskje heller nettverket av kunnskapen som er inneholdt i selve "bloggosfæren". Lenker gjør det lettere å finne utdypende informasjon om det aktuelle tema som tas opp i innlegget. I tillegg vitner slike lenker om at bloggeren ikke bare er oppdatert og følger med på det andre har gjort, men også reflektert. Det å ta stilling til det andre har skrevet og bygge videre på dette er viktig for kvaliteten og relevansen av innhold. Det å "blogge" er for mange blitt en læringsprosess. En kan skrive om sine interesser, og det å møte andre medbloggere gjennom kommentarer og lesing av deres blogger, gjør at refleksjon, informasjonsinnsamling og idémyldring blir sentrale prosesser for bloggeren. Det er liten tvil om at denne kreative skriveprosessen blir synonym med læring. Potensialet for bruk av blogg i undervisning er meget stort!"
(Fra Web 2.0 - nye muligheter i undervisning.)

Blogg i skolen?

Bilde fra skolenettet.no

"Elevene på 2. trinn har vært på tur. De har tatt bilder av det de så, og tegnet dyr som holder til i skogen. Læreren har laget en bildeblogg med både foto og skannede tegninger. Noen elever og foreldre skriver kommentarer til bloggen. Læreren planlegger å bruke bloggen til å dokumentere turer gjennom hele skoleåret.
I eksemplet over får elevene erfaringer i flere aspekter ved digital kompetanse. De får erfaring med bruk gjennom fotografering (og etter hvert overføring av bilder og bildemanipulering), skanning (og bildebehandling), blogg (publisering og kommentering). Ikke minst får de konkret erfaring med at innholdet på Internett er menneskeskapt og dermed ikke nødvendigvis sant eller usant."
(Fra boka "Enter - veien mot en IKT-didaktikk av Svein Østerun (red.), Gyldendal 2009.)

Kunnskapsløftet initierer bruk av blogg:
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.
For sammensatte tekster er målet for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner
• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Å publisere er kompetansemål i nesten alle fag. I naturfag dreier digital kompetanse seg om å kunne bruke digitale "verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger."
(Fra Kunnskapsløftet.) 

Hvordan publisere? Med nettside eller blogg? Det er enklest med blogg. Bloggen er med andre ord en pedagogisk mulighet. Allerede i barnehagen. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier at:
”Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.”
(Rammeplanen for barnehager, 2006:21).

Hva er kompetanse?

Dager og netter

”Kompetence er evnen og beredskapen til gennem handling at møde en udfordring, hvor det ofte underforstås at udfordringen ikke er givet, men kontekstafhængig, ikke er rutinemessig, men ny og ikke på forhånd afspeilet i bestemte succeskriterier, men derimod i et åbent udfald.”

(Ola Erstad side 95 i "Digital kompetanse i skolen" (Universitetsforlaget 2010), siterer Hermann 2003: 11).

Blogg som sjanger

I en av dagens undersøkelser på nettet kom jeg over en bibliotekarblogg. Seks bibliotekarer på jakt etter en sjanger. Her er noe av det de har funnet:

"Blogging er et spennende fenomen, men hvor viktig er sjangeren? Røsten (2003) har sagt at blogging innebærer en radikal demokratisering av Internett. Gjennom gode publiseringsverktøy og effektive distribusjonssystemer i blogossfæren kan en habil skribent konkurrere på tilnærmet lik linje med store medieorganisasjoner. I Aftenpostens nettavis sier Anders Fagerjord, postdoktor ved UiO, at bloggene nok aldri vil true nyhetsjournalistikken, men at det er noe annet med kommentarjournalistikken. Han mener han leser mange flere gode kommentarer på bloggene enn han gjør i avisene. Problemet er å vite hva som er sant og hva som er oppspinn. Han har forsket på fenomenet og mener at bloggerne sitter på store ressurser som nyhetsformidlere (Kleve, 2004)."

En annen interessant tekst om blogging her.
Om blogganalyse i videregående skole her.
Jeg kom også over en masteroppgave om blogging: "Bloggpraksis som lært lært selvrepresentasjon, en kvalitativ analyse av selvrepresentasjon i personlige blogger" av Karoline Tømte. Denne må da være seriøs og "tung" nok faglig?

Hva er læring?

Humlebille/båndtordivel/
penselbille på brudespore

Lærere leser og foreleser. Elevene leser lite og følger dårlig med? Hvorfor? Undervisning er ikke synonymt med læring. I den pedagogiske teori og forhåpentligvis praksis er fokus flyttet fra undervisning til læring. God bruk av IKT åpner for varierte og elevaktive arbeidsmåter.

”Skolen har lært oss at det å lære handler om innhold. Det er til og med snakk om det jeg kaller en ”innholdsfetisj”. Hva er biologi? Det er bare en haug med fakta. Noen gikk opp på et fjell et sted og skrev ned alle 1.200 fakta biologi går ut på. Når du står på en prøve og skriver ned faktaene på en papirbit, så kan du liksom biologi”.

”Det er ikke det biologi er. Biologi er et spill. Det har regler, du må finne mønstere i denne verdenen, du må løse problemer, du må bruke spesielle verktøy for å løse problemene. Du konkurrerer til og med med dine medbiologer. I prossessen som utgjør dette spillet, genererer du en hel haug med fakta, du produserer dem. Og du bruker disse faktaene til å spille spillet. Men spillet er ikke faktaene”.

(James Paul Gee på http://www.vg.no/spill/artikkel.php?artid=133969)

Det er når du bearbeider dine erfaringer og inntrykk du lærer. Begrep og tanker surrer rundt i hodet, du formulerer og diskuterer, du skriver og kreerer. Du bruker din forforståelse til å utvikle din forstand, dine kunnskaper og din klokskap. Dette skjer i en kontekst og i et miljø.

• Læring er situert, dvs at læring alltid er forankret i en kontekst/virkelighet mer eller mindre fornuftig for den lærende.
• Læring er en sosial aktivitet, den som lærer forholder seg til lærere, medelever og andre.
• Læring er distribuert, med det menes at vi alle kan mye, men ikke det samme, vi har ulike ferdigheter og styrker, kunnskapsproduksjonen blir best når vi alle får bidra.
• Læring er mediert, det vil si at vi forholder oss til hverandre, verden og læring ved hjelp av redskaper.

Noe av det beste med IKT er at vi lærer av hverandre. Sosiale medier gir nye læringsarenaer. Om aldri så uvant eller eventuelt skummelt – publisering på nett gjør læring autentisk. Bruk av blogg, nettside og wiki – just do it!

Opplevelse, undersøkelse, bearbeidelse, produksjon, presentasjon og eventuelt publikasjon – grunnleggende for læring.

Noen blogger og andre ressurser jeg kom borti i mine undersøkelser:

http://blog.lisastornes.com/2009/04/hva-tenker-du-pa.html

http://www.hjernespinn.net/mer_plattform_enn_laering.asp

http://iktivgs.blogspot.com/2009/04/sosiale-medier-i-skolen.html

http://oysteinj.typepad.com/weblog/2010/05/sosiale-medier-og-l%C3%A6ring.html

http://blogg.iktsenteret.no/content/201102/sosiale-medier-i-skolen

http://www.sermo.no/2010/08/18/sosiale-medier-skolen-for-l%C3%A6rere-del-1-hva-er-sosiale-medier-egentlig/

http://www.aftenposten.no/nyheter/article3505925.ece

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/627630

Arbeid med IKT-oppgave

"Det jeg kanskje sliter mest med, er egen tålmodighet. Når jeg plages med små ting innenfor IKT, tar det ikke så veldig lang tid før jeg bare må legge alt fra meg, og ta en pause. Da er det ekstra godt å oppleve at det løsner når man kommer tilbake og gjør et nytt forsøk. Det gir en utrolig god følelse av mestring!
Det er dessuten gøy å skrive oppgaver hvor man ikke kun må tenke på å bruke en spesiell skrifttype, med halvannen linjeavstand, og x antall sider, men hvor vi faktisk må jobbe litt med andre ting. Dette får i alle fall meg til å utvide horisonten litt, og jeg opplever hver gang at en god oppgave ikke kun trenger å dreie seg om hvor mange sider du klarer å skrive. (Ikke alltid i alle fall.)"
(Fra refleksjonsloggen til en IKT-student.)