Dreper skolen kreativitet?

 

Når barn vokser opp, begynner vi å utdanne dem ”oppover” til vi bare fokuserer på hodet. Og mest på venstre side. Hvis noen kom til jorda fra en annen verden og lurte på hva offentlig skole var, og hvis de så på resultatet, på hvem som virkelig lykkes, som gjør alt som de burde, som får alle gullstjernene, som er vinnerne, ville de måtte konkludere med at hele vitsen med offentlig utdanning, over hele verden, er å produsere universitetsprofessorer. Det er de som alltid kommer ut øverst.

Vi bør ikke holde professorene opp som målestokk, de er bare en form for liv blant mange livsformer. Professorer bor i sine hoder. De bor der oppe og litt til siden. De er uten kropp på en bokstavelig måte. De ser på kroppen sin som en slags hodetransportør. Det er en måte å få hodene sine til møter. Hvis dere vil ha et ekte bevis på ut-av-kroppen-opplevelser, dra på en fleredagers konferanse med senior akademikere, og stikk innom diskoteket den siste kvelden. Og der vil du se dem, voksne menn og kvinner, vrikkende ukontrollert, i utakt, mens de venter på at det slutter, slik at de kan gå hjem og skrive en artikkel.

Utdanningssystemet er tuftet på idéen om akademisk evne. Og det er en grunn til det. Rundt om i verden var det ingen offentlige systemer for utdanning før det 19. århundre. De ble laget for å møte behovene til industrialismen. Så hierarkiet i skolen er forankret på to idéer. Nummer én: de nyttigste fagene for arbeidslivet er på toppen. Den andre er akademisk evne, som virkelig har fått dominere vår oppfatning av intelligens, fordi universitetene utviklet systemet i sitt bilde. Hele det offentlige utdanningssystemet rundt om i verden er en langdryg affære av universitetsopptak. Og konsekvensen er at mange talentfulle, geniale, kreative mennesker tror at det er nettopp det de ikke er, fordi ting de var gode på i skolen, ikke ble verdsatt, eller faktisk stigmatisert.

Jeg tror ikke vi har råd til å fortsette på den måten. I de neste tretti årene vil flere mennesker få sin utdannelse enn siden begynnelsen av historien (i følge UNESCO). En kombinasjon av at teknologi endrer jobber, demografi og befolkningseksplosjon vil føre til at eksamener ikke lenger er verdt noe. Ungdommer med gode eksamener fortsetter å bo hjemme og fortsetter å spille dataspill fordi de nå trenger en mastergrad der den forrige jobben krevde en bachelor, og nå må de ha en doktorgrad for å få andre jobber. Det er en prosess med akademisk inflasjon. Det viser at hele utdanningsstrukturen endrer seg under våre føtter.

Vi må revurdere vår oppfatning av intelligens radikalt. Vi vet tre ting om intelligens. En, den er mangfoldig. Vi tenker om verden på alle måter vi opplever den. Vi tenker visuelt, vi tenker i lyd, vi tenker med kroppen. Vi tenker i abstrakte begreper, vi tenker i bevegelse. Dernest, intelligens er dynamisk. Hvis dere ser på det som skjer i en menneskelig hjerne, er intelligens fantastisk interaktiv. Hjernen er ikke inndelt i avdelinger. Faktisk er kreativitet, som jeg definerer som den prosessen å ha originale idéer som har verdi, slik at den oftest viser seg i samhandling med ulike fagdisiplinære måter å se ting på. Det tredje jeg vil si om intelligens er at den er tydelig.

Vårt eneste håp for fremtiden er å vedta en ny oppfatning av menneskets økologi, en der vi begynner å endre vår oppfatning av omfanget av menneskelig kapasitet. Utdanningssystemet har utnyttet våre sinn på samme måte som vi støvsuger jorden: på jakt etter en bestemt råvare. I fremtiden vil vi ikke være tjent med det. Vi må revurdere de grunnleggende prinsippene for hvordan vi utdanner våre barn. Et sitat av Jonas Salk: ”Hvis alle insekter skulle forsvinne fra jorden, ville alt liv på jorden ta slutt innen 50 år. Hvis alle mennesker forsvant fra jorden, ville alle former for liv blomstre etter 50 år."

Sier professoren. I used to be one. Listen, laugh and create.

(Teksten over er fra foredraget, fritt gjengitt av meg.)