Foretaksom læring?

I går hadde vi ved lærerutdanninga i Bodø et lite seminar om ”Entreprenørskap og aktive læringsformer – profil i alle fag”. Teorier og begreper. Hvem som mener og har skrevet hva. Blant disse er Andy Hargreaves med bøkene ”Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet – utdanning i en utrygg tid” og ”Lærerarbeid og skolekultur – læreryrkets forandring i en postmoderne tid”. Den første boka ”presenterer på den ene siden eksempler på skoler som kreative og omsorgsorienterte læringsfellesskap. På den annen side viser den hvordan utvikling av evalueringssystemer og standardisering over tid når et omfang som kan skape stagnasjon og økt byråkratisering.” Den andre boka er ”basert på noe av det beste i dagens forskning og faglitteratur” med ”utgangspunkt i lærerens praktiske skolehverdag og det endringspresset læreren opplever. Boken er kritisk, til tider også provoserende, samtidig som den representerer og respekterer lærerne og læreryrket.”

Det vi fikk presentert om entreprenørskap fremsto som nokså kjent stoff. Likevel var det interessant å bli kjent med nye perspektiv og rammer. Til ramma hører ”Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014”. Det vi må ta inn over oss er at entreprenørskap i vår kontekst er mye mer enn ”teknikker” eller metoder vi bruker innimellom når det passer i undervisningsopplegg – entreprenørskap må inkorporeres i alt vi gjør i vårt arbeid med å legge til rette for læring.

Jeg skal ikke greie ut om pedagogisk entreprenørskap her, bare påpeke at kontekstuell læring er sentralt, med produktive, skapende og utforskende aktiviteter.

For meg som IKT-lærer er dette ”søt musikk”. IKT-verktøy som eksempelvis Photo Story eller Movie Maker til å skape/produsere bildefortellinger, animasjoner og film, Audacity til muntlig kreativitet og produksjon (f. eks. hørespill), Scribus eller Glogster til grafisk design av plakater, Prezi til presentasjoner og FrontPage eller Weebly til nettsider. Verktøyene innbyr til utforskende arbeid, men dette er også lærerens oppgave å initiere. Vi vil vel ikke ha produkter som bare repeterer det vi vet eller har sett før?

I et gruppearbeid skulle vi svare på ”i hvilken grad føler du at dette har betydning for din forståelse av hva god lærerutdanning kan være?” Med dette menes altså det vi forstår av eller med entreprenørskap og aktive læringsformer.

På mi gruppe ble fortellinger om produktive, skapende og utforskende læringsaktiviteter det som best fortalte meg hva dette går ut på. I akkurat disse fortellingene var drama katalysatoren.   

Sist fredag (11. mars) så du kanskje Ken Robinson på Skavlan? Han fortalte blant annet at de mest kreative og entreprenørielle blant oss er de yngste. Spør du seksåringer om de kan tegne så svarer alle klart de kan. Spør du ungdomsskoleelever om det samme får du ikke så mange bekreftelser. Robinsom fortalte om ei lita jente som tegnet. Da læreren spurte hva hun tegnet svarte hun at det var Gud. ”Men ingen vet hvordan Gud ser ut”, sa læreren. ”Det får de vite om et øyeblikk”, svarte jenta. Ken Robinson: ”Jeg liker det, fordi det vitner om barns enorme tillit til sin egen fantasi.”

Et sammendrag av noe av det Robinson var innom: Skolen dreper kreativitet. Hvorfor? Fordi vi har utdanningssystemer som handler om standardisering og ensretting. Utdanning er ikke lenger noen garanti for jobb. Vi trenger folk som kan tenke annerledes og ser muligheter – som kan være entreprenørielle.

Til Petter Northug: Hadde ikke du hatt en lidenskap for å gå på ski, ville livet ditt vært annerledes.

Vi lærer best ved å være engasjerte under læreprosessen. Vi bør ikke tenke fag, og heller ta for oss alle måtene vi tenker og lærer på.

Barn lever på en måte i en helt annen verden enn oss. Den digitale teknologien har forandret alt. Vi snakker om en revolusjon, ikke bare forandring. Vil vi forandre utdanningssystemet, bør vi investere i lærerne.

Når du er i ditt element, endres oppfatningen av tid. Man blir som oppslukt. Er man i sitt element, kan en time virke som fem minutter. Hvis ikke, kan fem minutter oppleves som en time.  

Innslaget med Ken Robinson kan du se her.  

Han har også ei flott nettside med mye kreativt, ikke minst intervju og filmer (se under "listen" og "watch"). 

Siden jeg mener at vi kan få til produktive, skapende og utforskende læringsaktiviteter med IKT, lar jeg noen av mine studenter berette om sine erfaringer. Dette er norsk-studenter som har som arbeidskrav å produsere ei nettside. I to refleksjonslogger fra siste samling finner jeg mye godt om IKT og læring.

”I følge Erstad (2010) beskrives kompetanse som noe med to betydninger. ”Den ene er evnen til å motta og analysere, til å lytte, lese og forstå. Den andre er evnen til å utrykke seg og produsere, til å snakke og skrive.” (Erstad, 2010, s. 94). Etter nå å ha arbeidet med nettsider har jeg erfart at læreren har en enormt viktig rolle. Læreren må ha kjennskap til hvordan ulike programmer brukes og eventuelle feilkilder og hvordan en retter opp feil som oppstår. For å opprettholde elevenes motivasjon for å arbeide med nettsider,” … ”så bør læreren ha god kompetanse på området selv.”

”Etter femte samling sitter jeg blant annet igjen med mye ny og praktisk kunnskap." "Da jeg i begynnelsen så at vi skulle ha IKT nesten hele den ene dagen, og jobbe med nettside mistet jeg først helt motet. Jeg eier ikke tålmodighet,” … ”I tillegg til dette, var ikke FrontPage et program jeg hadde jobbet med tidligere, og jeg kunne derfor ikke mye om programmet da vi startet opp sist samling. Dette inntrykket og mitt forhold til FrontPage og nettsidelaging, har tatt helomvending!”

”Da vi på tirsdag skulle begynne å jobbe med nettsida bestemte jeg meg for å tørre å prøve og feile, for å lære mest mulig. Dette viste seg å være et lurt valg. Jeg prøvde rett og slett ut det jeg trodde var rett, i forhold til hvilket resultat jeg ønsket. Noen ganger fikk jeg et uventet, men riktig resultat, mens andre ganger ble alt bare krøll og jeg måtte tilkalle Thomas.”

”Datamaskinen er informasjonsteknologi – samtidig som den er et intellektuelt redskap som gjør brukeren til aktiv deltaker i egen læringsprosess. Den åpner for at hver lærer og elev kan lære i sitt eget tempo, på sitt eget nivå og med materiell tilpasset den enkeltes behov. (…) Men den er ingen undervisningsmaskin: Uten initiativ fra brukerens side skjer det ingenting. (Grundbaum 1998:30)”

”At jeg faktisk turte å gjøre dette, og til slutt endte opp med å være helt ferdig med min egen nettside, var en utrolig god følelse og føltes som en stor belønning for innsatsen. Ikke nok med at jeg ble ferdig med arbeidskravet, men jeg ble faktisk fornøyd med nettsida mi også. Jeg fikk til de ideene jeg hadde lyst til, jeg ble fornøyd med layouten, bilder og skrift, og alle hyperkoblingene fungerte til slutt. Fordi jeg turte å prøve og feile, ble nettsida mi slik jeg hadde sett for meg.

Dette tror jeg er utrolig viktig å oppmuntre elevene til. Prøving og feiling er ikke farlig! Det som selvfølgelig er viktig er at man selv er IKT-kyndig nok og kjenner det aktuelle arbeidsprogrammet godt nok, slik at man vet hvordan man skal rette opp eventuelle prøver som ble feil.

Barna blir alt for ofte undervurdert, og jeg mener at det er viktig å ha i minnet at de ”I løpet av få år, på egen hånd, er i stand til å tilegne seg en utrolig mengde viktige ferdigheter.” (Grundbaum 1998:16) I tillegg har barna en helt unik egenskap ved at ”De fortsetter med å prøve helt til de kan det de vil. De øver seg uten tanke på tid og sted. De vil selv – og de lærer å kunne.” (Grundbaum 1998:16) Voksne derimot, mister motivasjonen og mange ser ikke nødvendigheten med å lære noe, hvis en ikke klarer å lære det ”med en gang”.

Oppsummert har denne samlinga gitt mitt syn på IKT en ny og mer positiv innstilling. Jeg har lært masse om programmet FrontPage og nettsidelaging. Samtidig har jeg overkommet en skepsis og frykt for at ”alt” skal blir ”ødelagt” om jeg ikke gjør det riktig på første tastetrykk.”

I en epost fra en annen student om nettsida: ”Jeg har ofret, ikke blod, men svette og tårer for den. Og ikke minst: Jeg har gjort alt selv! Dette bare til informasjon. Jeg synes selv jeg har vært flink!”

Produktive, skapende og utforskende læringsaktiviteter? Her kan jeg fantasere om engasjement i læreprosessen og noe i nærheten av å være i sitt element. Kanskje er det håp for de fleste?

Tilbake til overskrifta ”foretaksom læring”. Jeg oppsummerer med det selvfølgelige at for å lære må den som skal lære selv være aktiv – foretaksom. Utfordringen for lærere er å legge til rette for dette. Intet mindre.