lørdag 16. april 2011

Punktum eller spørsmålstegn?

”Barna begynner på skolen som spørsmålstegn og forlater den som punktum.” Til ettertanke av Neil Postman (1931 – 2003) i Avisa Nordland lørdag 16. april.

Fra Wikipedia tar jeg med noe av alt det kloke og innimellom motstridende Postman har skrevet eller uttalt:
Postman states, "education without spiritual content or, (as he puts it), without a myth or narrative to sustain and motivate, is education without a purpose".

In a television interview conducted in 1995 on the MacNeil/Lehrer Hour Postman spoke about his opposition to the use of personal computers in schools. He felt that school was a place to learn together as a cohesive group and that it should not be used for individualized learning. Postman also worried that the personalized computer was going to take away from individuals socializing as citizens and human beings.

I don't think any of us can do much about the rapid growth of new technology. However, it is possible for us to learn how to control our own uses of technology. The "forum" that I think is best suited for this is our educational system. If students get a sound education in the history, social effects and psychological biases of technology, they may grow to be adults who use technology rather than be used by it.

When I hear people talk about the information super highway, it will become possible to shop at home, and bank at home, and get your texts at home, and get your entertainment at home, so I often wonder if this doesn't signify the end of any community life.

In reference to the overload of information since the 1800's Postman speaks about overcoming the limitations of time, space and form. Information has become full of Information junkies, Information glut and Information meaningless.

Children are the living messages we send to a time we will not see.

A definition is the starting point of a dispute, not the settlement.

Altså:
En skole med bare fag, definisjoner, fakta, bøker, pensum, prøver, eksamen, ”riktige” svar med to streker under, karakterer, PISA – setter punktum for kreativitet og motivasjon.  
En definisjon er begynnelsen på en diskusjon, ikke noe endelig avgjort. Utdannelse uten åndelig innhold, uten en myte eller en fortelling til å styrke og motivere, er utdannelse uten hensikt.

Ungdomsskoleelever mister motivasjonen fordi fagene er for kjedelige.
Elevorganisasjonen vil gi elevene større valgfrihet på ungdomsskolen. Elevene bør få råderett over cirka én fjerdedel av timeplanen i fagene matte, norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Denne tida skal de bruke på fordypning basert på egne interesser. I norsk eksempelvis mediehistorie, litteraturhistorie eller sakprosa, mens det i samfunnsfag kan være historie, geografi, politikk eller filosofi.
 
SV-Kristin vil gjeninnføre valgfag i mer tradisjonell form, mens Høyre advarer mot ha-det-artig-skolen. Venstre tar et oppgjør med koseskolen. Som om det å ha det trivelig og artig hindrer læring?

NIFU STEP-rapport 45/2008 konkluderer med at det er en positiv effekt fra læringsmiljøet til læringsresultater i den norske skolen. Tallene er basert på Elevundersøkelsen og data fra grunnskolenes informasjonssystem. Det burde ikke komme som en overraskelse at godt skolemiljø gir gode vilkår for å lære, men politikere hevder gjerne det motsatte: nemlig at “for mye” trivsel hindrer gode læringsresultater. Begrep som “lekeskole” og “koseskole” har blitt brukt om norsk skole, fordi norske skoler har kombinert god trivsel med middels resultater på kunnskapstester.

NIFU STEPs resultater viser at de middels resultatene ikke har kommet på grunn av skolene med god trivsel. Målet må derfor være skoler som elevene både trives og lærer i, og det er ubegrunnet å mistenkeliggjøre elevenes trivsel som tegn på at de ikke lærer nok.

Skal vi tro at visse politikere kan lære seg denne ”leksa”?

onsdag 13. april 2011

Cheek to Cheek

 Klikk på bildet for stort format. Stokkendene traff jeg i kveld ved Bodøgård.

”Cheek to Cheek” er en amerikansk sang med melodi og tekst av Irving Berlin. Den ble først fremført av Fred Astaire i filmen Top Hat i 1935. Astaires innspilling med The Leo Reisman Orchestra fra 1935 ble opptatt i Grammy Hall of Fame i 2000.

Sangen er antageligvis mest berømt for sine åpningslinjer: ”Heaven, I'm in heaven, and my heart beats so that I can hardly speak” og ble raskt en standard i Great American Songbook. Teksten ble parodiert av Berlin selv i sangen ”He Ain't Got Rhythm” fra filmen På strøket (1937, On the Avenue).

Sangen, fremført separat av Fred Astaire og Ella Fitzgerald, er med i filmen Den engelske pasienten (The English Patient) og versjonen med Glen Miller er med i Les Misérables. Den blir fremført av Kenneth Branagh i Danser med Shakespeare (Loves' Labour's Lost). Den originale Astaire-versjonen er med i Den grønne milen (The Green Mile) og Kairos røde rose (The Purple Rose of Cairo)
(Fra Wikipedia.)

"Den engelske pasienten" og "Den grønne milen" er blant mine favoritter.

Heaven
I'm in heaven
And my heart beats
So that I can hardly speak
And I seem to find
The happiness I seek
When we're out together
Dancing cheek to cheek

Angry Arabiya

Har dere sett denne? En av mange blogger brukt i det politiske opprøret i Midtøsten. En demokratisk stemme? Får Zainab Alkhawaja svar fra Barack Obama? Zainab er datter av en menneskerettighetsaktivist som myndighetene i Bahrain har arrestert. Også mannen hennes er fengslet. Nå sultestreiker hun. Zainab Alkhawaja holder Obama ansvarlig for hva som skjer med faren og mannen hennes. Jeg fant bloggen på ABC Nyheter. Her kan du finne ut mer.

Læreboka som rituell tekst

”Avstanden mellom den nysgjerrige og undrende idealleseren og den faktiske eleven er oftest svær, ettersom læreboka inngår i et ritual med prøven som klimaks.  … medan ein skuldar andre land (t. d. Storbritannia) for ein ”teach to the test”-padagogikk, så praktiserer vi i stor grad det same i Noreg ved å la læreboka vere premissleverandøren for vurderingsformene. … både læringsarbeid i klassene, utdelte oppgåver, lekser og de ulike lærebokkapitla blir lest som førebuing til prøver/eksamenar. Og for de som kjenner skulen, veit ein at elevar puggar og sprengleser lærebokkapitla tett før prøvene/ eksamenane, for å prestere best mogeleg.”

Denne praksis fører også til at juks blir lønnsom praksis. Se tidligere innlegg.

” … elevane må bli vurdert i forhold til det medium som dei til vanleg arbeider med. Og i dag er ikkje dette papir og blyant, men PC og det multimediale/multimodale formatet.”

Det over er smakebiter fra artikkel 4 i Krumsvik: Vurderingsformer og digital kompetanse. 15 relevante sider selv om de ikke inngår i ”pensum”.

Tussilago farfara

Klikk på blomsten for større "sol".

1. april var det vinter (se bildene fra Kjerringøy under), 12. april vår. "Få steder i verden har like markante årstider som Norge. Det gjør den norske våren spesiell i verdenssammenheng." Ler mer her. Jeg tok mine første bilder av vårens åpenbaringer i går. Den nye turstien fra Bodøsjøen friluftsmuseum til boligblokkene skulle utforskes. Hestehov og fugler fikk mest fotografisk oppmerksomhet.

Grått i blått


Endelig en dag med blå himmel som kunne speiles i Saltfjorden. En liten dott på et stort hav - dratt nærmere med zoom og PhotoFiltre.

Gråmåse (måke), Larus argentatus, fugleart i måkefamilien. Vår nest største hekkende måke (svartbaken er størst). Vingespenn ca. 150 cm. Undersiden er hvit. Den gråblå ryggen og vingene med svarte spisser har gitt opphav til lokalnavnet blåmåse i Nordland.
(Siste avsnitt er fra Store norske leksikon.)

mandag 11. april 2011

Hvem lurer hvem?

"Hun har funnet de slueste måtene å lure lærerne på, og har allerede jukset seg gjennom barneskolen og ungdomsskolen. Nå gjør hun alt for å sikre seg et godt vitnemål fra videregående."
"Juksingen har hjulpet meg mye. Med gode karakterer får jeg goodwill både hos lærerne og hjemme. Jeg er ikke stolt av det, men det gir meg bedre muligheter for å komme meg videre i livet, sier hun til NRK.no." Les, se, hør og bli forbannet her.

Juks med og uten IKT. Et par lokale kjendiser har også prøvd seg. Siden elendigheten (også) foregår i vårt nærmiljø, er de fleste som kommenterer folk jeg kjenner. Jeg liker Karl Fredrik Isaksen si tilnærming.

I denne skrekkhistorien har det mest gått galt. Hva gjør vi/skolen med det? Skjerper kontrollen og straffer hardere? Eller gjør vi noe med undervisning, arbeidsmåter, samhandling, veiledning, produkter, vurdering? Det må være sammenheng mellom ønsket læringsutbytte og vurderingsform. Er det bare plagierbare besvarelser vi er ute etter? Er det så vanskelig å lage oppgaver der juks blir meningsløst?

"Hvordan endres skolen når alle bruker Internett - alltid?" "Kan vi gi oppgaver som ikke kan googles?" Dette svarer Torstein Salvesen på i IKT-boka 2.0.

Under saken mange gode kommentarer og interessante juksehistorier.