Blogg som sjanger

I en av dagens undersøkelser på nettet kom jeg over en bibliotekarblogg. Seks bibliotekarer på jakt etter en sjanger. Her er noe av det de har funnet:

"Blogging er et spennende fenomen, men hvor viktig er sjangeren? Røsten (2003) har sagt at blogging innebærer en radikal demokratisering av Internett. Gjennom gode publiseringsverktøy og effektive distribusjonssystemer i blogossfæren kan en habil skribent konkurrere på tilnærmet lik linje med store medieorganisasjoner. I Aftenpostens nettavis sier Anders Fagerjord, postdoktor ved UiO, at bloggene nok aldri vil true nyhetsjournalistikken, men at det er noe annet med kommentarjournalistikken. Han mener han leser mange flere gode kommentarer på bloggene enn han gjør i avisene. Problemet er å vite hva som er sant og hva som er oppspinn. Han har forsket på fenomenet og mener at bloggerne sitter på store ressurser som nyhetsformidlere (Kleve, 2004)."

En annen interessant tekst om blogging her.
Om blogganalyse i videregående skole her.
Jeg kom også over en masteroppgave om blogging: "Bloggpraksis som lært lært selvrepresentasjon, en kvalitativ analyse av selvrepresentasjon i personlige blogger" av Karoline Tømte. Denne må da være seriøs og "tung" nok faglig?

Hva er læring?

Humlebille/båndtordivel/
penselbille på brudespore

Lærere leser og foreleser. Elevene leser lite og følger dårlig med? Hvorfor? Undervisning er ikke synonymt med læring. I den pedagogiske teori og forhåpentligvis praksis er fokus flyttet fra undervisning til læring. God bruk av IKT åpner for varierte og elevaktive arbeidsmåter.

”Skolen har lært oss at det å lære handler om innhold. Det er til og med snakk om det jeg kaller en ”innholdsfetisj”. Hva er biologi? Det er bare en haug med fakta. Noen gikk opp på et fjell et sted og skrev ned alle 1.200 fakta biologi går ut på. Når du står på en prøve og skriver ned faktaene på en papirbit, så kan du liksom biologi”.

”Det er ikke det biologi er. Biologi er et spill. Det har regler, du må finne mønstere i denne verdenen, du må løse problemer, du må bruke spesielle verktøy for å løse problemene. Du konkurrerer til og med med dine medbiologer. I prossessen som utgjør dette spillet, genererer du en hel haug med fakta, du produserer dem. Og du bruker disse faktaene til å spille spillet. Men spillet er ikke faktaene”.

(James Paul Gee på http://www.vg.no/spill/artikkel.php?artid=133969)

Det er når du bearbeider dine erfaringer og inntrykk du lærer. Begrep og tanker surrer rundt i hodet, du formulerer og diskuterer, du skriver og kreerer. Du bruker din forforståelse til å utvikle din forstand, dine kunnskaper og din klokskap. Dette skjer i en kontekst og i et miljø.

• Læring er situert, dvs at læring alltid er forankret i en kontekst/virkelighet mer eller mindre fornuftig for den lærende.
• Læring er en sosial aktivitet, den som lærer forholder seg til lærere, medelever og andre.
• Læring er distribuert, med det menes at vi alle kan mye, men ikke det samme, vi har ulike ferdigheter og styrker, kunnskapsproduksjonen blir best når vi alle får bidra.
• Læring er mediert, det vil si at vi forholder oss til hverandre, verden og læring ved hjelp av redskaper.

Noe av det beste med IKT er at vi lærer av hverandre. Sosiale medier gir nye læringsarenaer. Om aldri så uvant eller eventuelt skummelt – publisering på nett gjør læring autentisk. Bruk av blogg, nettside og wiki – just do it!

Opplevelse, undersøkelse, bearbeidelse, produksjon, presentasjon og eventuelt publikasjon – grunnleggende for læring.

Noen blogger og andre ressurser jeg kom borti i mine undersøkelser:

http://blog.lisastornes.com/2009/04/hva-tenker-du-pa.html

http://www.hjernespinn.net/mer_plattform_enn_laering.asp

http://iktivgs.blogspot.com/2009/04/sosiale-medier-i-skolen.html

http://oysteinj.typepad.com/weblog/2010/05/sosiale-medier-og-l%C3%A6ring.html

http://blogg.iktsenteret.no/content/201102/sosiale-medier-i-skolen

http://www.sermo.no/2010/08/18/sosiale-medier-skolen-for-l%C3%A6rere-del-1-hva-er-sosiale-medier-egentlig/

http://www.aftenposten.no/nyheter/article3505925.ece

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/627630

Arbeid med IKT-oppgave

"Det jeg kanskje sliter mest med, er egen tålmodighet. Når jeg plages med små ting innenfor IKT, tar det ikke så veldig lang tid før jeg bare må legge alt fra meg, og ta en pause. Da er det ekstra godt å oppleve at det løsner når man kommer tilbake og gjør et nytt forsøk. Det gir en utrolig god følelse av mestring!
Det er dessuten gøy å skrive oppgaver hvor man ikke kun må tenke på å bruke en spesiell skrifttype, med halvannen linjeavstand, og x antall sider, men hvor vi faktisk må jobbe litt med andre ting. Dette får i alle fall meg til å utvide horisonten litt, og jeg opplever hver gang at en god oppgave ikke kun trenger å dreie seg om hvor mange sider du klarer å skrive. (Ikke alltid i alle fall.)"
(Fra refleksjonsloggen til en IKT-student.)

IKT-fremtiden starter nå

Nyttige IKT-verktøy

Med det som i overskrifta kalles IKT-verktøy menes både programvare i vanlig forstand (Scribus, PhotoFiltre, Audacity, ScreenHunter) som må installeres på maskinen, og ”verktøy” som vi får tilgang til med en nettleser (Prezi, Weebly).
De seks ”applikasjonene” er nyttige både privat og pedagogisk, lette å lære og gratis.
Jeg omtaler dem i omvendt kronologisk rekkefølge i forhold til når jeg tok dem i bruk – gjorde dem til ”mine” verktøy.

Prezi - the zooming presentation editor

Jeg fikk høre om Prezi første gang i april 2010. På et kurs om ”IKT i fag” fortalte Eva Nohr om presentasjonsverktøyet. Etter ei kjapp utprøving så jeg ikke potensialet.
Så, på et seminar om ”Læringsarenaer i endring – Fleksibel læring og læringskultur”, i februar 2011, fikk jeg se Atle og Geir bruke Prezi. Det ga meg inspirasjon til å lage min første ordentlige presentasjon. Endelig skjønte også jeg at Prezi er et meget potent presentasjonsverktøy.
”Prezi is a web-based presentation application and storytelling tool that uses a single canvas instead of traditional slides. Text, images, videos and other presentation objects are placed on the infinite canvas and grouped together in frames. The canvas allows users to create non-linear presentations, where users can zoom in and out of a visual map. A path through different objects and frames can be defined, representing the order of the information to be presented. The presentation can be developed in a browser window, then downloaded so that an Internet connection is not needed when showing the presentation.”
(http://en.wikipedia.org/wiki/Prezi)

Weebly

På en wiki om digitale læringsressurser fant jeg en henvisning til Weebly. Denne lage-nettside-tjenesten ble umiddelbart et kjært bekjentskap. 4. februar laget jeg en god begynnelse på ei nettside, mest for å prøve ut de funksjoner Weebly byr på.
Du kan lage nettside med blogg, med dra-og-slipp grensesnitt, velge mellom mer enn 70 ulike design, får hosting inkludert, og det er gratis. Jeg setter særlig pris på bildegalleri og slides. Blogg i nettside gir mulighet for tilbakemeldinger. Se resultatet her.
”How many people have good information that they would like to put on the web, but currently don't know how? Maybe it's because they don't have a web host, maybe it's because they don't know how to write a web page and upload it. Whatever it is, web content creation needs to get easier, and I think this is the next step. Want a three column layout? Drag and drop. Add Google AdWords to your site? Drag and drop. Then double click it, and set your options from easy drop-down-menus.”
(http://en.wikipedia.org/wiki/Weebly)

Scribus

Scribus fant jeg frem til i høst (september 2010) da noen studenter prøvde å ”tøye” Word til det umulige. Jeg har fra tid til annen prøvd å finne et ”vennlig” program for desktop publishing. Denne gangen fant jeg det.
Scribus egner seg til kreering av plakater og brosjyrer. Bruk en farge eller et bilde som bakgrunn. Bilder og tekstbokser plasseres ”oppå” og kan dras og roteres som du vil. Se eksempel her. (I dette innlegget også mer om Scribus (om installasjon og henvisning til annen blogg som er positiv til programmet)).
”Scribus is a desktop publishing (DTP) application, released under the GNU General Public License as free software. It is based on the free Qt toolkit, therefore native versions are available for Linux, Unix-like, Mac OS X, OS/2, and Microsoft Windows.
Scribus is designed for flexible layout and typesetting and the ability to prepare files for professional quality image setting equipment. It can also create animated and interactive PDF presentations and forms. Example uses include writing small newspapers, brochures, newsletters, posters and books.
Scribus supports most major image formats including scalable vector graphics (SVG). Professional type/image setting features include CMYK colors and ICC color management. It has a built-in scripting engine using Python. It is available in more than 24 languages.”
(http://en.wikipedia.org/wiki/Scribus)

PhotoFiltre

I januar 2008 ble jeg tipset om PhotoFiltre på DinSide. Siden har dette programmet vært min beste ”venn”. PhotoFilte er, i motsetning til mange andre bildebehandlingsprogram, intuitivt lett å bruke.
”Programmet er meget funksjonsrikt, og har et ryddig grensesnitt. Du har en rekke muligheter for å korrigere farger, lys, skarphet, fjerne støv fra innskannede bilder, legge på tekst, krympe filer osv. PhotoFiltre har også en batch-løsning som lar deg utføre forskjellige justeringer på alle bildene i en mappe.
Vi liker også de meget logiske høyreklikk-menyene, som gir deg rask tilgang til funksjoner som brukes ofte.
Du finner også en rekke spennende og effektfulle filtre og masker, og flere plugins kan lastes ned gratis fra utviklerens nettsider, blant annet for korrigering av hvitbalanse og røde blitsøyne. En plugin som endrer språkdrakt til norsk, finnes også til gratis nedlasting.”
(http://www.dinside.no/105506/photofiltre-gratis-bildebehandling)

Audacity

Audacity er et program for opptak og redigering av lyd. Det kan brukes til å lage muntlige fremføringer og hørespill.
”Audacity er et lydredigeringsprogram som kan brukes på operativsystemene GNU/Linux/UNIX, Mac OS 9/OS X og Microsoft Windows.
Man kan gjøre enkel klipping og liming mellom flere lydspor. Man kan zoome ut og inn på lydsporene, og hvis man zoomer langt nok inn, kan man justere lydbølgen manuelt ned til minste detalj. Audacity har en mengde filtere og effekter, for eksempel til å reversere, invertere, endre hastighet og tonehøyde, frekvensfilter og støyfjerning.
Programmet kan importere og eksportere lyd i formatene WAV, Ogg Vorbis og MPEG-lyd (inkludert MP2 og MP3-filer, eksport vha. LAME).”
(http://no.wikipedia.org/wiki/Audacity)

ScreenHunter

ScreenHunter kom jeg over med et nettsøk en gang tidlig på 2000-tallet. Det programmet jeg hadde brukt før fungerte ikke i Windows 2000.
"Muligheten til å ta skjermbilder er kjekk å ha. Riktignok har man i Windows allerede muligheten til dette ved hjelp av Print Screen, men ScreenHunter tilbyr langt mer funksjonalitet. Ved et tastetrykk på den forhåndsdefinerte snarveisknappen (programmet må være aktivt for at denne skal fungere), tas et skjermbilde av den typen du har bestemt.
Blant valgene av type skjermbilde finnes rektangulært område, aktivt vindu og hele skjermen."
Du velger selv om skjermbildet skal lagres som fil (bmp eller jpg) eller midlertidig på utklippstavlen før du limer det inn.
(http://www.hardware.no/artikler/programtips_screenhunter/28445) 

Sosiale digitalt?

Tabell og diagram over viser hvor mange av oss tjueto som da vi møttes i dag var sosialt aktive med hva på nett. Inntil i dag var det syv som hadde blogg - nå blogger alle. Det tror jeg dere vil oppleve som positivt. Våre felles erfaringer med blogging vil forhåpentligvis også vise vei til pedagogisk bruk av blogg - hvordan gjøre skriving og presentasjon "autentisk" gjennom publisering. Kan dette bidra til gjøre-, arbeids- og lærelyst blant elevene?

Tabell og graf er laget i Excel. For å lage illustrasjonen til bloggen har jeg brukt ScreenHunter og PhotoFiltre.

Skolens digitale tilstand

ITU Monitor 2009 er den fjerde kartleggingen av skolens digitale tilstand. ITU Monitor undersøker elevers og læreres digitale kompetanse i en egen test og ved å se på holdninger til IKT hos elever, lærere og skoleledere i 7. og 9. trinn i grunnskolen og VG2 i videregående skole. Resultatene gir et bilde på hvor langt vi har kommet med å innføre Kunnskapsløftets femte basisferdighet "å kunne bruke digitale verktøy" i skolen.

Noen hovedfunn

• Grunnskolen ligger fortsatt langt etter videregående skole når det gjelder bruk av IKT i det daglige skolearbeidet. Resultatene fra perioden 2003 til 2009 viser at det har vært ulik utvikling i bruk av IKT for elevene i grunnskolen og videregående skole. Forskjellen innebærer at videregående skole har kommet lengre med å ta i bruk IKT i faglig og pedagogisk arbeid. Skillet mellom grunnskolen og den videregående skolen ser ut til å øke, og blant våre informanter har aldri forskjellen vært så stor som i 2009.
• I tillegg finner vi, i likhet med tidligere målinger, at det fortsatt er store variasjoner mellom elever, skoler og trinn.
• Tilsvarende utvikling som hos elevene finner vi blant lærerne, der lærere i videregående skole bruker IKT i fagene i større grad enn kolleger på 7. og 9. trinn.
• Felles for alle trinnene er at datamaskiner er best integrert og brukes hyppigst i faget norsk (det vil si daglig bruk på 2. trinn i videregående skole). Dette gjenspeiler også at alle trinn først og fremst bruker datamaskinen til skriving, men at lesing er den aktiviteten som øker mest.

Teksten over er fra rapporten.